Barn, musikk og relasjonell helse : En studie av barns deltakelse i en sosialmusikalsk praksis i en barnehage
Doctoral thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3066732Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- PhD theses (HF-IBU) [13]
Originalversjon
Barn, musikk og relasjonell helse : En studie av barns deltakelse i en sosialmusikalsk praksis i en barnehage av Beate Gilje Tumyr, Stavanger : Universitetet i Stavanger, 2023 (PhD thesis UiS, nr. 691)Sammendrag
Formålet med denne studien er å bidra til å utvikle kunnskap om barn, musikk og relasjonell helse, og spesielt koblingen mellom barn og relasjonell helse i barnehagen. Bakgrunnen for utforskingen er rammeplanen for barnehagen sitt fokus på barnehagebarns rett til et miljø som fremmer psykisk og fysisk helse, forskning fra det musikkpedagogiske feltet, samt min bakgrunn i arbeid med og forskning om musikk og helse. Både det musikkpedagogiske, musikkterapeutiske og barnehagepedagogiske feltet gir gjensidige bidrag inn i denne diskursen.
Studien bygger på et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Materialet er generert gjennom et musikkprosjekt i en barnehage, der en barnehageavdeling inviteres til utforsking av en sosialmusikalsk praksis. I denne avdelingen ble det gjennomført et feltarbeid i 14 uker, med ti ukentlige musikksamlinger og tre fremføringer. Observasjoner og uformelle samtaler har dannet grunnlaget for feltnotater, og jeg har intervjuet barn og ansatte ved barnehageavdelingen. Seks barneintervjuer, tre intervjuer med ansatte og mine feltnotater utgjør studiens materiale. Problemstillingen som søkes besvart i denne studien, er: Hvilke aspekter ved relasjonell helse kan komme til syne når barn deltar i en sosialmusikalsk praksis i en barnehage?
I analysearbeidet bruker jeg metoden Interpretative Phenomenological Analysis (IPA), og hovedresultater som kommer til syne gjennom analyseprosessen, er barns uttrykksrikdom, fellesskap og agens som aspekter ved relasjonell helse. Disse tre aspektene blir drøftet opp mot relevante teoretiske perspektiver fra blant annet musikkterapi og musikkpedagogikk.
Det første aspektet som kommer til syne, er uttrykksrikdom, som handler om hvordan barna uttrykker seg. Den sosialmusikalske praksisen drøftes som en arena for uttrykksrikdom, og dette aspektet belyser barnas subjektive uttrykk. Glede, energi, sinne, uro, motstridende følelser, vitalitet, livsfølelse, kroppslighet og hengivelse kommer til syne som sider ved uttrykksrikdom og løftes frem som aspekter ved barnas relasjonelle helse.
Fellesskap er det andre aspektet som kommer til syne, og den sosialmusikalske praksisen drøftes som en arena for fellesskap, samspill og utforsking av relasjoner. Fellesskap og utforsking av relasjoner drøftes som én side ved relasjonell helse. Gjennom de valgte teoretiske perspektivene synliggjøres hvordan musicking bidrar til at barnet kan få støtte fra fellesskapet til å delta. Det kommer også til syne hvordan musikken skaper ritualer som barna gjerne ønsker å være en del av, komme tilbake til og gjenta.
Resultatet viser at fellesskapet og hvordan barn og voksne kommuniserer, blir avgjørende for at barna skal kunne delta. I muligheten for deltakelse ligger også muligheten for opplevelse av helse, noe som knytter deltaker- og helsebegrepet sammen. Det kommer også til syne hvordan deltakelse i den sosialmusikalske praksisen kan fremme empati og også åpner opp for at barna ser hverandre på nye måter. Det viser at musicking skaper et rom å delta i, som også åpner opp for forskjellighet, og som kan gi erfaringer med intersubjektiv relatering og deling.
Det tredje aspektet er agens og ulike nyanser ved barnas agens. Jeg drøfter hvordan det estetiske uttrykket kan gi tilgang til vilje og frivillighet, levendegjøre barnet, og gi seg utslag i glede og iver. Musikken som det man uttrykker seg i og gjennom, utgjør en kraft som gir tilgang til agens og setter den i spill. Det drøftes hvordan det å være i et estetisk handlingsrom gir mulighet for å se nye ressurser og handle ut fra en åpenhet for flerstemmighet uten at noe trenger å være rett eller galt. Videre har jeg drøftet aspekter som at det å ha et valg og det å få være i prosess er betydningsfullt for barnas agens. Hvordan barnet speiles av omgivelsene, og hva slags typer av agens som får plass, løftes frem.
For å forstå barnets agens må også omgivelsene tas inn som en side ved eller som vilkår for barnets agens. Jeg har også drøftet hvordan musikkens struktur utfordrer og kan åpne opp for mulig kaos. I analysen ble det fokusert både på relasjonelle og subjektive aspekter. Materialet gjenspeiler at det handler om hvert enkelt barn og hva som skjer i han og henne, samtidig som det handler om forholdet mellom individ og omgivelser. Det handler om både evnen til å handle ut fra egne valg, være i besittelse av og klar over egne ressurser og å være i stand til å utnytte disse.
Til slutt gjøres en oppsummerende drøfting av noen hovedmomenter knyttet til det som har kommet frem i analyser og drøfting av resultat. Disse momentene handler om musikkpedagogikk og musikkterapi, musikkens sosialmusikalske kvaliteter og dens betydning for relasjonell helse, samt musikk, livsmestring og relasjonell helse.
Kunnskapen som kommer frem i studien, danner grunnlag for en videre dialog med feltet, både relatert til barn, musikk og relasjonell helse, men også tangerende tematikker innen det musikkterapeutiske og musikkpedagogiske feltet i barnehagen.
Utgiver
Stavanger : Universitet i StavangerSerie
PhD thesis UiS;;691