Folk og utbyggere i svankevigå - argumentasjon og verdisetting i urbane medvirkningsprosesser

Abstract

Planene om å rive to bygg i Svankevigå i Stavanger har mobilisert en motstand blant engasjerte aktører som bruker og skaper området som det er i dag. Jeg viser gjennom dybdeintervjuer at det finnes flere ulike verdisett i Svankevigå, og oppgaven demonstrerer den franske pragmatismens styrke som analytisk verktøy i dokumentanalyse og etnografiske studier.

Reguleringsplaner og lovpålagt medvirkning utarbeides i dag av private selskaper før de godkjennes av kommunestyret. Hvilke verdier som tas med i vurderingen og hvordan disse kommuniseres preger planene politikerne sier ja eller nei til. En reguleringsplan eller en medvirkningsprosess representerer et øyeblikksbilde av et område i stadig endring. Dette kan bli en utfordring når det ofte tar flere år før planer blir realisert. Denne studien er også et øyeblikksbilde, om enn litt nyere, og med en annen vinkel.

Brukere av et bygg eller et område kan ha en sterk følelse av eierskap, uten å være eiere i juridisk forstand, og folk i Svankevigå bruker ulike verdier i sin argumentasjon mot å rive byggene. Verdier som også tolkes forskjellig. Som den tekniske standen til et bygg, eller hva som ligger i ordet grønt. Undersøkelsen har et ny-materialistisk utgangspunkt, og ser på hvordan materielle forhold som bygninger, sammen med menneskelige aktører, utgjør en helhet.

The planned demolition of two buildings in Svankevigå, Stavanger, has mobilized resistance from engaged actors who use and create the area as it is today. I show through in-depth interviews that there are many ways of determining worth present in Svankevigå. The text demonstrates how French pragmatic sociology thrives as an analytic tool for analysing documents, and for undertaking ethnographic studies.