Treneres observasjoner av symptomer på spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere i Norge

Abstract

Bakgrunn: Spiseforstyrrelser kan ha alvorlige konsekvenser og påvirke helse og prestasjon. Forekomsten av spiseforstyrrelser øker (Taquet et al., 2021). Idrettsutøvere er mer utsatt for spiseforstyrrelser enn ikke-utøvere. Trenere spiller en viktig rolle i utøveres liv og er sammen med andre støttepersoner ansvarlige for utøveres fysiske og psykiske trivsel og velvære. Likevel rapporterer trenere om manglende kunnskap til å identifisere symptomer på spiseforstyrrelser, eller de gir ikke tilstrekkelig betydning og oppmerksomhet til det økende problemet. Formål: Studien hadde flere formål: Det første formålet var å oversette Athlete Eating Psychopathology Observation Questionaire (AEPOQ) til norsk og teste det for å utforske hvilke symptomer på spiseforstyrrelser og forstyrret spiseadferd trenere i Norge observerer blant sine utøvere, og i hvilken grad disse blir observert. Et annet mål med studien var å undersøke om det er en sammenheng mellom observerte symptomer og trenererfaring og til slutt om det er en forskjell i symptomobservasjon hos trenere innen lean og non-lean idretter. Metode: Totalt ble 311 trenere fra Norge inkludert i studien, hvorav 163 var menn og 148 var kvinner. En kvantitativ metode med et tverrsnittsdesign ble brukt, ved hjelp av Athlete Eating Psychopathology Observation Questionnaire (AEPOQ). Resultater: Exploratory factor analysis avdekket en fire faktorløsning (Spisefrykt, Negativ påvirkning, Kostholdsregime, Tvangsmessig trening) med 16 elementer. Trenere observerer symptomer på spiseforstyrrelser i varierende grad. I gjennomsnitt observerte 39% av trenerne symptomer knyttet til negativ påvirkning som er relatert til tretthet, dårlig konsentrasjon, mangel på velvære og motivasjon. Det er påvist signifikant forskjell i observerte symptomer på spiseforstyrrelser og forstyrret spiseadferd hos trenere med mer erfaring. Trenere innen lean idretter observerte flere symptomer på spiseforstyrrelser enn trenere innen non-lean idretter. Konklusjon: Trenere spiller en viktig rolle til å oppdage symptomer på spiseforstyrrelser og forstyrret spiseadferd hos idrettsutøvere. Denne forskningen viser at noen trenere oppdager symptomer på spiseforstyrrelser i varierende grad. Flere trenere har ikke observert symptomer på spiseforstyrrelser enn de som har gjort det. Mer målrettet forskning er nødvendig for å finne ut årsaken til den lave observasjonsraten.

Background: Eating disorders (ED) can have serious consequences and affect health and performance. The prevalence of ED is rising (Taquet et al., 2021). Athletes are more likely to suffer from ED than non-athletes. Coaches play an important role in an athlete’s life and are, together with other support people, responsible for athletes’ physical and psychological safety and well-being. Nevertheless, coaches report lacking knowledge in identifying symptoms of ED or do not give significant importance and attention to this rising problem. Purpose: The study had several purposes: The first purpose was to translate the Athlete Eating Psychopathology Observation Questionnaire (AEPOQ) to Norwegian and to test it in a Norwegian setting, in order to explore which symptoms of ED and disordered eating (DE) coaches in Norway observe among their athletes and to what extent these observations occur. Secondly, whether there is a correlation between observed symptoms and coaching experience. Finally, if there is a difference in symptom observation among coaches of lean sports and non-lean sports. Method: A total of 311 coaches from Norway were included in the study, of which 163 were male and 148 were female. A quantitative method with a cross-sectional design was employed by using the Norwegian- translated AEPOQ. Results: Exploratory factor analysis revealed a 16- item, four factor solution (Fear of Eating, Negative Affect, Dieting Practices and Compulsive Exercise). Coaches observed symptoms of ED to varying degrees. On average 39% of coaches observed symptoms, referring to Negative Affect and relating to fatigue, poor concentration, lack of well-being and motivation. A greater number of coaches did not observe symptoms of DE and ED than those who did. A significant difference has been detected in coaches with more coaching experience in observation of symptoms of ED and DE. Coaches of lean sports observed more symptoms of ED than coaches of non-lean sports. Conclusion: Coaches are important in detecting symptoms of ED and DE in athletes. The performed research shows that coaches detect symptoms of ED to varying degrees. Fewer coaches have observed symptoms of ED than those who have not. More targeted research is needed to determine the reason for lower rate of observation.