Grad av symptomer på muskeldysmorfi hos kvinner og menn som trener styrke, forskjeller i opplevd symptomer, og sammenhengene mellom muskeldysmorfi, spisevaner og dopingbruk

Abstract

Bakgrunn: Symptomer på muskeldysmorfi er til stede i flere ulike populasjoner, og menn og kvinner som trener på treningssenter er en spesiell risikogruppe. Muskeldysmorfi kan føre til flere psykiske og fysiske bivirkninger, sånt som: depresjon, angst, negativt selvbilde, negativ påvirkning av dagliglivet, bruk av steroider eller selektive androgene reseptor modulatorer og gi ett anstrengt forhold til mat. Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke grad av symptomer på muskeldysmorfi blant menn og kvinner over 18 år som trener styrke på treningssenter, undersøke sammenhenger mellom symptomer på muskeldysmorfi, spisevaner, dopingbruk, KMI og treningshistorikk. I tillegg undersøke forskjeller mellom menn og kvinner på symptomer av muskeldysmrofi. Metode: Utvalget i studien besto av 357 deltagere, 120 menn og 237 kvinner. Det har blitt benyttet ett kvantitativt tverrsnittdesign ved bruk av den norsk validerte versjonen av Muscle Dysmorphic Disorder Inventory (MDDI), samt selvlagde spørsmål som innebærer spørsmål om demografi, spisevaner, treningsvaner og dopingbruk. Resultater: Symptomer på muskeldysmorfi er til stede for hele utvalget, gjennomsnittscore for MDDI Total Score og MDDI subskalaer varierer for menn og kvinner. Menn har høyere gjennomsnittsscore enn kvinner for MDDI Total og DFS respektivt. Kvinner har derimot høyere gjennomsnittsscore enn menn for AI og FI respektivt. Signifikante forskjeller mellom menn og kvinner har blitt sett i DFS (p < .05) og AI (p < .05). Det er flere korrelasjoner mellom symptomer på muskeldysmorfi, spisevaner, dopingbruk og treningsvaner. Konklusjon: Både menn og kvinner som trener styrke viser symptomer på muskeldysmorfi, men det er noen forskjeller med opplevd symptomer mellom kjønnene. Menn har ett større ønske om mer muskelmasse og kvinner er mindre tilfreds med egen kropp. Videre bør man forske mer på forskjellene mellom symptomer på menn og kvinner i Norge, samt validere MDDI for norske kvinner.

Background: Symptoms of muscle dysmorphia are present in several different populations, and men and women who work out in fitness centers are a special risk group. Muscle dysmorphia can lead to several psychological and physical side effects, such as: depression, anxiety, negative self-image, negative impact on daily life, use of steroids or selective androgen receptor modulators and give a strained relationship to food. The purpose: The purpose of the study was to investigate the degree of symptoms of muscle dysmorphia among men and women over 18 years of age who train strength at a fitness center, to investigate relationships between symptoms of muscle dysmorphia, eating habits, doping use, BMI and training history. As well as to investigate differences between men and women on symptoms of muscle dysmorphia. Method: The sample in the study consisted of 357 participants, 120 men and 237 women. A quantitative cross-sectional design has been used using the Norwegian validated version of the Muscle Dysmorphic Disorder Inventory (MDDI), as well as self-made questions such as questions about demographics, eating habits, exercise habits and doping use. Results: Symptoms of muscle dysmorphia are present for the entire population, mean scores for the MDDI Total Score and MDDI subscales differ for men and women. Men have higher mean score than women for MDDI Total and DFS respectively. Women, on the other hand, have higher mean score than men for AI and FI respectively. Significant differences between men and women have been seen in DFS (p < .05) and AI (p < .05). There are several correlations between symptoms of muscle dysmorphia, eating habits, doping use and exercise habits. Conclusion: Both men and women who train strength show symptoms of muscle dysmorphia, but there are some differences in symptoms between the sexes. Men have a greater desire for more muscle mass and women are less satisfied with their own bodies. Furthermore, more research should be done on differences between symptoms in men and women in Norway, as well as validating the MDDI for Norwegian women.