«Ærbødige eller undertrykkende ikoner?»: En studie av tre debatter av konføderal ikonografi i det amerikanske samfunn fra 2015-2020.

Abstract

I denne masteroppgaven undersøkes ulike debatter av konføderal ikonografi i det amerikanske samfunnet mellom 2015-2020. Problemstillingen for oppgaven er: Hva forteller debatt av konføderal ikonografi i USA i perioden 2015-2020 oss om den amerikanske minnekulturen? Oppgaven tar et utgangspunkt i tre ulike debatter av konføderale ikoner, debatt av det konføderale flagget, debatt av sørstatsgeneral Robert E. Lee og debatt av filmen ‘Gone With the Wind’. Disse debattene blir analysert med hensikt om å finne ut hvilken fortid og hvilke minner aktørene i debattene referer til, og hvilke funksjoner den bruken av fortid og minner har. I forkant av analysen blir det gjort rede for relevant minneteori og begreper hentet fra fagtradisjonen minnestudier. Minneteori og begreper legger premisser for å forstå og belyse aktørenes bruk av fortid og minner i analysen.

For å besvare oppgaven problemstilling gjennomføres en konvensjonell innholdsanalyse. Empirien som undersøkes er ulike tekster hentet fra amerikanske aviser og magasiner, som er skrevet av et bredt spekter av befolkningen. Aktørene i debattene er alt fra historikere, vanlige borgere, politikere, filminteresserte og filmkritikere.

En hypotese for oppgaven er at polariseringen i samfunnet preger debattene og gjenspeiler en polarisert amerikanske minnekultur. Funn fra analysen viser en polarisert minnekultur og bekrefter hypotesen for oppgaven, men viser også nyanser i hvilke grad av polarisering man ser i de ulike debattene oppgaven undersøker. Gjennom minneteorien flerveis minner utfordres den etablerte versjonen av en polarisert minnekultur fra funnene i analysen. Teorien om flerveis minner gir en innsikt i utfordringene med å forene konkurrerende kollektive minner i det offentlige rom, og fremhever behovet for en mer inkluderende og diskursiv tilnærming til minnekultur.

In this master's thesis, different debates about Confederate iconography in American society between 2015-2020 are investigated. The thesis question is: What does debates about Confederate iconography in American society during the period of 2015-2020 tell us about American memory culture? The thesis is based on three different debates about Confederate icons: the debate about the Confederate flag, the debate about Confederate general Robert E. Lee, and the debate about the film "Gone With the Wind". These debates are analyzed to determine which past and memories the participants in the debates refer to, and what function the use of references to the past and memories serves. Prior to the analysis, relevant memory theory and concepts from the memory studies tradition are presented. Memory theory and concepts provide a framework for understanding and illuminating the participants’ use of the past and memories in the analysis.

To answer the thesis question, a conventional content analysis is conducted. The empirical data examined consists of various texts from American newspapers and magazines, written by a broad range of people. The participants in the debates include historians, common citizens, politicians, film enthusiasts, and film critics.

A hypothesis for the thesis is that polarization in society shapes the debates and reflects a polarized American memory culture. Findings from the analysis show a polarized memory culture and confirm the hypothesis for the thesis, but also reveal nuances in the degree of polarization seen in the various debates examined. While the findings of the analysis have established a version of a polarized memory culture the theory multidirectional memory is used to challenge this. The theory of multidirectional memory provides insight into the challenges of reconciling competing collective memories in the public sphere, highlighting the need for a more inclusive and discursive approach to memory culture.