«Forskjellen mellom norske og internasjonale deltagere sin selv-rapporterte self-efficacy score før og etter en friluftslivstur på vinteren, og sammenhengen mellom menn og kvinners selv-rapporterte self-efficacy score»

Abstract

Bakgrunn: Etter en lang periode med restriksjoner under COVID-19 pandemien, hadde befolkningen en depresjonsrate på 11% til 28% (Renaud-Charest, O. et al., 2021). Tidligere studier har funnet at friluftsliv har en positiv endring på self-efficacy, selvtillit og mestringsforventning (Bowen, D. J. et al., 2016; Gabrielsen, L. E. et al., 2018; Maragalit, D. & Ben-Ari, A., 2014). Hensikt: Hensikten med studiet var å se om en friluftslivtur på vinterhalvåret har en endring på utvalgets self-efficacy score, sammenliknet med før og etter turen; samt forskjeller mellom norske og internasjonale deltagere. Metode: Totalt ble 20 deltagere inkludert i studien, hvorav det var norske (N = 11) og internasjonale (N = 9) deltagere. Det ble benyttet en kvantitativ metode med en longitudinell studie ved bruk av to standardiserte spørreskjemaer av General Self-Efficacy Scale (GSE) (Røysamb, E. et al., 1998; Schwarzer, R. & Jerusalem, M., 1995). Resultat: De norske deltagerne (M = 33.1) rapporterte en høyere self-efficacy score etter turen enn de internasjonale deltagerne (M = 30.4). Verken de norske deltagerne eller de internasjonale deltagerne viste til noe signifikat endring fra pre-testen til post-testen (> p = 0.05) i self-efficacy score. Det ble funnet en middels/høy negativ korrelasjon mellom kjønn og SUM-pre (r_s < .60) for de norske deltagerne. De internasjonale deltagerne hadde en middels korrelasjon mellom kjønn og SUM-pre (r_s < .40). Konklusjon: Verken de norske eller de internasjonale deltagerne hadde noen statistisk signifikant økning i self-efficacy score etter turen, med bakgrunn på den allerede høye self-efficacy scoren før turen. Videre anbefales det å undersøke forskjellen mellom turer på sommerhalvåret, kontra vinterhalvåret.

Nøkkelord: self-efficacy, friluftsliv, mestringsforventning

Background: After a long period of restrictions during the COVID-19 pandemic, the population had a depression rate of 11% to 28% (Renaud-Charest, O. et al., 2021). Previous studies have found that friluftsliv has a positive change in self-efficacy, self-confidence and coping expectations (Bowen, D. J. et al., 2016; Gabrielsen, L. E. et al., 2018; Maragalit, D. & Ben-Ari, A., 2014). Purpose: The purpose of the study was to see if winter friluftsliv has a change in the sample's self-efficacy score, compared to before and after the trip; as well as differences between Norwegian and international participants. Method: A total of 20 participants were included in the study, of which there were norwegian (N = 11) and international (N = 9) participants. A quantitative method was used with a longitudinal study using two standardized questionnaires of the General Self-Efficacy Scale (GSE) (Røysamb, E. et al., 1998; Schwarzer, R. & Jerusalem, M., 1995). Result: The Norwegian participants (M = 33.1) reported a higher self-efficacy score after the trip than the international participants (M = 30.4). Neither the Norwegian participants or the international participants showed any significant change from the pre-test to the post-test (> p = 0.05) in self-efficacy scores. A medium/high negative correlation was found between gender and SUM-pre (r_s < .60) for the Norwegian participants. The international participants had a medium correlation between gender and SUM-pre (r_s < .40). Conclusion: Neither the Norwegian or the international participants had any significant increase in self-efficacy after the trip, base don the already high self-efficacy score before the trip. Furthermore, it is recommended to investigate the difference between trips in the summer versus the winter.

Keywords: self-efficay, friluftsliv, coping expectation