| dc.description.abstract | Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan lærere/miljøarbeidere jobber med elever som viser utagerende atferd i skolen. Problemstillingen for denne oppgaven har dermed vært “Hvordan jobber lærere med håndtering og forebygging i møte med utagerende atferd i skolen?”. Som en avgrensing av tematikken har jeg tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: “Hvordan jobber læreren med klasseledelse for å skape et trygt og godt læringsmiljø i et klasserom preget av utagerende atferd?”. Jeg har i den sammenheng gjennomført en kvalitativ studie med bruk av forskningsintervju. Jeg har foretatt semistrukturerte intervju av til sammen 5 informanter, kontaktlærere og miljøarbeidere, som har erfaring med utagerende atferd. Elever med utagerende atferd kan være utfordrende å møte i skolen, gjennom intervjuene har jeg undersøkt hvilke erfaringer og opplevelser informantene sitter med i forhold til problematikken. I tillegg har jeg undersøkt hvilke tiltak som blir satt både for å håndtere, men også forebygge utagerende atferd i skolen. Intervjuene inneholder spørsmål om klasseledelse, læringsmiljø, lærerens kunnskap rundt utagerende atferd, og traumebevisst omsorg. I tillegg har informantene delt erfaringer rundt hvordan lærere jobber forebyggende både på individnivå, altså lærer-elev, men også som et team på trinnet.
Teoriinnholdet for denne oppgaven tar utgangspunkt i traumebevisst omsorg, mer konkret de tre traumepilarene til Bath (2008). Jeg har valgt å inkludere Nordanger (2022) sin modell om risiko- og beskyttelsesfaktorer for å få en bedre forståelse rundt hva som kan ligge bak utagerende atferd, og hvordan vi bør møte den problematikken i skolen. Blant annet vil jeg se på hvordan ulike lederstiler hos pedagoger, kan påvirke elever som viser utagerende atferd sin motivasjon for læring og mestring, og hvilken påvirkning det igjen har for læringsmiljøet i klassen. Videre har jeg analysert innsamlet data i lys av teori om blant annet autoritativ lederstil, relasjonsbygging, de tre traumepilarene, toleransevinduet og læringsmiljø. Avslutningsvis har jeg drøftet overordnet rundt funn fra innsamlet datamateriale og besvart problemstillingen min gjennom et forslag om å modernisere pedagogikk i form av det jeg velger å kalle for traumebevisst pedaogogikk (TBP). Jeg har kommet frem til ideen om å inkludere traumebevisst omsorg i pedagogikken basert på presentert TBO teori og tidligere forskning. Traumebevisst pedagogikk er min oppfordring til videre forskning på sammenkoblingen av TBO og pedagogikk for å kunne bedre møte elever med utagerende atferd i skolen. | |
| dc.description.abstract | The aim of this thesis is to investigate how teachers/environmental workers work with pupils who show acting out behavior in school. The problem for this assignment has thus been "How do teachers work with handling and prevention in the face of acting out behavior in school?". As a delimitation of the topic, I have started from the following research question: "How does the teacher work with class management to create a safe and good learning environment in a classroom characterized by acting out behaviour?". In this context, I have carried out a qualitative study using research interviews. I have conducted semi-structured interviews with a total of 5 informants, contact teachers and environmental workers, who have experience with acting out behaviour. Pupils with acting out behavior can be challenging to meet at school, through the interviews I have investigated what experiences the informants have in relation to the problem. In addition, I have investigated which measures are put in place both to deal with, but also to prevent, acting out behavior in school. The interviews contain questions about class management, the learning environment, the teacher's knowledge of acting out behaviour, and trauma-aware care. In addition, the informants have shared experiences of how teachers work preventively both on an individual level, i.e. teacher-pupil, but also as a team at the level.
The theoretical content for this thesis is based on trauma-informed care, more specifically the three trauma pillars of Bath (2008). I have chosen to include Nordanger's (2022) model of risk and protection factors in order to gain a better understanding of what may lie behind acting out behaviour, and how we should face that problem in school. Among other things, I will look at how different leadership styles of educators can influence pupils who show acting out behavior on their motivation for learning and mastery, and what impact this in turn has on the learning environment in the class. Furthermore, I have analyzed collected data in the light of theory about, among other things, authoritative leadership style, relationship building, the three pillars of trauma, the window of tolerance and learning environment. In conclusion, I have discussed the overall findings from collected data material and answered my problem through a proposal to modernize pedagogy in the form of what I choose to call trauma-informed pedagogy (TBP). I have arrived at the idea of including trauma-informed care in the pedagogy based on the presented TBO theory and previous research. Trauma-aware pedagogy is my call for further research into the connection of TBO and pedagogy in order to better meet pupils with acting out behavior in school. | |
