Maksimal power, sprint og hopp adaptasjoner hos ishockey spillere i sesong: Sammenligning av ulike hastighetsstap i styrketrening

Abstract

Bakgrunn: Teknologisk fremgang har popularisert bruken av objektive auto reguleringsteknikker som hastighetsstyrt styrketrening (HST) for å justere treningsintensitet og volum. Ingen har imidlertidig undersøkt HST i løpet av konkurranse sesongen for idrettsutøvere på høyt nivå. Hensikt: Denne studien hadde som mål å sammenligne effekten av HST med 20 % hastighetstap mot 40 % hastighetstap i hvert sett av knebøy, på maksimal power, sprint- og hoppevner på ishockeyutøvere i sesong. Metode: 15 semi-profesjonelle mannlige ishockeyspillere gjennomførte en 8-ukers styrketreningsintervensjon i sesong, og utførte 6 ukentlige knebøy sett, fordelt på 2 ukentlige treningsøkter. Deltakerne ble tilfeldig allokert til enten 20% (VL20) eller 40% (VL40) hastighetstapsgruppen, som kun var forskjellig i nådd hastighetstap under knebøy. Hopp med svikt, 30 meter sprint på og av is med 10 meter mellomtider og Keizer benpress maksimal power ble målt før og etter treningsintervensjonen. Resultater: VL40-gruppen hadde en signifikant større økning i Keizer benpress maksimal power, sammenlignet med VL20-gruppen (henholdsvis 4,4 ± 3,9 % vs 0,02 ± 3,7 %, p = 0,045). Ingen andre forskjeller ble observert i andre målinger fra før til etter test mellom de to gruppene. Konklusjon: Hovedfunnet i denne studien var at trening til 40% hastighetstap kan være fordelaktig for å forbedre maksimal power i underekstremitetene i løpet av en sesongperiode for veltrente idrettsutøvere. Fremtidige studier bør undersøke effekten av forskjellige hastighetstap hvor treningsvolum er likt mellom gruppene, med større utvalgsstørrelser på idrettsutøvere i sesong.

Background: Technological progress has popularized the use of objective autoregulation techniques such as velocity-based resistance training (VBT) for adjusting exercise intensity and volume. However, none have investigated VBT during the competitive season period for high-level athletes. Purpose: The present study aimed to compare the effects of VBT with 20% velocity loss vs. 40% velocity loss in each set of the back squat exercise, on maximal power, sprinting, and jumping abilities on in-season ice hockey athletes. Method: 15 semi-professional male ice hockey players completed an 8-week strength training intervention, performing 6 weekly back squat sets, distributed on 2 weekly workouts. The participants were randomly allocated to either the 20% (VL20) or 40% (VL40) velocity loss group, which differed only in degree of velocity loss during the back squat exercise. Countermovement jump (CMJ), 30 meter on/off ice sprint with 10-meter split times, and Keiser leg-press maximal power were measured before and after the training intervention. Results: The VL40 group had a significantly larger increase in Keiser leg press maximal power changes, compared to the VL20 group (4.4 ± 3.9% vs 0.02 ± 3.7%, respectively, p = 0.045). No differences were observed in other pre to post-test measurements between the two groups. Conclusion: The main finding of this study was that training to 40% velocity loss might be beneficial for improving maximal power in lower limbs during an in-season period for well-trained athletes. Future studies should investigate the effect of different velocity losses with training volume matched groups and larger sample sizes within athletes.