Muskelstyrke og Muskelstørrelse Tilpasninger Hos Ishockeyutøvere i Sesong: En Sammenligning Mellom Moderat og Høy Hastighetstapterskler

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Teknologisk fremgang har popularisert objektive reguleringsmetoder, som hastighetsstyrt styrketrening (HST) for å regulere sentrale treningsvariabler som intensitet og volum. Til tross, har ikke HST blitt benyttet under konkurransesesong på veltrente idrettsutøvere. Hensikt: Denne studien hadde som formål å sammenligne effekten av to grupper med forskjellig hastighetstapterskler (20% og 40%) i knebøy på muskelstyrke og muskelstørrelse hos et ishockeylag under deres konkurransesesong. Metode: Et randomisert kontrollert eksperiment ble gjennomført med femten semiprofesjonelle mannlige ishockeyutøvere som gjennomgikk en 8 ukers treningsintervensjon. Utøverne ble tilfeldig fordelt til to grupper, VL20 (trening til 20% hastighetstap) og VL40 (trening til 40% hastighetstap), basert på deres knebøy 1RM. Muskelstyrken i underkropp ble vurdert av 1RM knebøy og maksimal kraft (Fmax) i pneumatisk beinpress. Muskelstørrelse ble evaluert ved bruk av ultralydsmålinger av muskeltykkelse i vastus laterealis og rectus femoris Resultater: For muskelstyrke, var Fmaks i beinpress den eneste variabelen som viste signifikant forskjell (p = 0,01) mellom gruppene. For muskelstørrelse, ble ingen statistisk forskjell oppdaget mellom gruppene for noen av variablene. Konklusjon: Resultatene fra denne studien antyder at trening til 40% hastighetstap kan være gunstig for å forbedre muskelstyrken i underkroppen under konkurranseperioden for veltrente utøvere. Imidlertid er utvalgsstørrelsen i denne studien begrenset, noe som kan ha påvirket resultatene.

Nøkkelord: Styrketrening, hastighetsbasert trening, ishockey, maksimal styrke, muskelstørrelse, hastighetstap, knebøy, kraft-hastighetsprofil

Abstract

Background: Technological advancements has popularized objective methods, such as velocity-based strength training (VBT) for regulating key training variables such as intensity and volume within strength training. However, none has utilized VBT during a competitive period for well-trained athletes. Purpose: This study aimed to compare the effect of two velocity loss threshold groups (20% and 40%) in back squat on changes in muscle strength and muscle size among an ice hockey team during their competitive season. Method: A randomized controlled experiment was conducted with fifteen semi-professional male ice hockey athletes undergoing an 8-week training intervention. The athletes were randomly allocated into two groups, VL20 (training until 20% velocity loss) or VL40 (training until 40% velocity loss), based on their back squat 1RM scores. Their lower body muscle strength was assessed through 1RM back squat and maximal force (Fmax) in Keiser pneumatic leg press. Muscle size was evaluated using ultrasound measurements of muscle thickness in vastus lateralis and rectus femoris. Results: For muscle strength, leg press Fmax was the only variable that significantly (p = 0.01) differed between group. For muscle size, there were no statistical difference between groups in neither of the variables measuring muscle thickness. Conclusion: The findings of this study suggest training until 40% velocity loss might be beneficial for improving muscle strength in lower limbs during a competitive period for well-trained athletes. However, the sample size in this study remains rather small, which might have influenced the results.

Key words: Resistance training, velocity-based training, ice hockey, maximum strength, muscle size, velocity loss, squat, force-velocity profile