| dc.description.abstract | Dette prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom elektronikk-, maskin- og dataingeniørstudenter
ved Universitetet i Stavanger. Formålet med prosjektet er å bygge en sonderakett, som skal nå
en høyde på maksimalt 3658 meter, før den utløser fallskjermer som skal sørge for en kontrollert
nedstigning. Under hele ferden skal raketten samle inn data om høyde, hastighet, tilstand og
geografisk posisjon. Disse dataene skal overføres kontinuerlig ned til en bakkestasjon ved bruk av
radiokommunikasjon. På bakkestasjonen skal informasjonen lagres og presenteres i et brukergrensesnitt.
Oppgaven det her rapporteres fra har ansvaret for å utvikle radiokommunikasjonssystemet.
Raketten er gitt navnet «Borealis».
Rapporten gjør rede for hvordan kommunikasjonen mellom raketten og bakkestasjonen realiseres
med hensyn på valg av antenner, maskinvare og programvareutvikling. Fordi maksimalhøyden
som raketten lovlig kan nå er 3658 meter vil beregninger som utføres benytte 4 km som avstand.
Radiokommunikasjonen er operasjonstestet på 9,3 km rekkevidde og funksjonstestet på 5 km,
dette for å sikre at kommunikasjonen holder seg stabil under oppskytningen. Disse testene viser
at kommunikasjonen fra raketten til bakkestasjonen er meget bra.
Under design av maskinvare er det lagt til grunn at kretskortene skal kunne prototypes med bruk
av kretskortfresen som er tilgjengelig på universitet, før det endelige produktet blir bestilt fra
kretskortprodusenten JLCPCB. Programvaren til systemet er selvutviklet og skrevet i programmeringsspråket
C. Hovedfokuset i programvaredesignet vektlegger stabil overføring og feilkontrollering av datapakker.
Under testing av systemet viste det seg at å realisere stabil toveiskommunikasjon var utfordrende.
For å forbedre denne funksjonen, burde systemet utvides til full dupleks1. Dette kan implementeres
ved å lage separate systemmoduler for sending og mottak, hvor hver av disse funksjonene har
dedikerte frekvenser.
Systemets funksjon under oppskytningen av raketten viste seg å være utrolig tilfredsstillende.
Brukergrensesnittet ble kontinuerlig oppdatert uten tap av data. Dette gjorde det mulig for
tre øyenvitner å observere det fullstendige hendelsesforløpet til raketten. Disse øyenvitnene
observerte at raketten nådde en høyde på 3266 meter, separasjon av skrog og utløsning av
fallskjermene. På grunn av svikt i flere operasjonelle ledd, ble beklageligvis ikke overført data
lagret på bakken, med unntak av det siste fremviste bildet på brukergrensesnittet. Sett bort fra
dette uheldige hendelsesforløpet, var selve overføringen av data fra raketten til bakken en stor
suksess. | |