Helse- og treningspersonells observasjoner av og erfaringer med symptomer på muskeldysmorfi i den norske befolkningen

Abstract

Bakgrunn: Forskning viser at symptomer på muskeldysmorfi er bekymringsverdig til stede i befolkningen, særlig blant unge menn som trener på treningssenter. Hensikten med denne studien var å undersøke hvilken kjennskap og erfaring helse- og treningspersonell har med observasjon av symptomer på muskeldysmorfi i den norske befolkningen. Metode: «Mixed method» ble brukt i denne studien, som inkluderte et elektronisk spørreskjema (n = 204) og kvalitativt forskningsintervju (n = 7). Spørreskjemaet «Muscle Dysmorphia Observation Questionnaire» (MDOQ) ble utviklet og testet. Det ble gjennomført en eksplorativ faktoranalyse (EFA) og ikke-parametriske tester av det kvantitative datasettet, og en tematisk analyse av kvalitativ data. Resultat: En eksplorerende faktoranalyse identifiserte en fire-faktor struktur for MDOQ. Symptomer knyttet til bruk av kosttilskudd, og unnvikelse og regeldrevet atferd observeres hyppigst, mens symptomer knyttet til dopingbruk og misnøye med egen muskularitet observeres sjeldnere. Resultatene viser at treningspersonell og helsepersonell uten autorisasjon observerer symptomer på muskeldysmorfi oftere enn helsepersonell med autorisasjon. Helsepersonell med autorisasjon scorer også lavest på opplæring/utdanning innen muskeldysmorfi og evne til å identifisere symptomer. Fem hovedtema og to underkategorier ble trukket frem i kvalitativ analyse av intervjuene. Resultatene belyser utfordringer som manglende kompetanse, manglende rutiner, konfrontasjonsvegring og usikkerhet knyttet til identifisering av symptomer på muskeldysmorfi. Konklusjon: Helse- og treningspersonell observerer symptomer på muskeldysmorfi i varierende grad. Det er kritisk at helsepersonell med autorisasjon øker sin kunnskap og kompetanse da personer med muskeldysmorfi ofte oppsøker hjelp for komorbide lidelser. Treningspersonell og helsepersonell uten autorisasjon har også et svært viktig ansvar i forebyggingsarbeid. Nøkkelord: Muskeldysmorfi, helsepersonell, treningspersonell, forebygging

Background: Research indicates that symptoms of muscle dysmorphia are disturbingly present, particularly among young males invested in weightlifting activities. The purpose of this study was therefore to investigate health and exercise professionals’ observation of, and experiences with, symptoms of muscle dysmorphia in the Norwegian population. Method: Mixed method was used in this study, including an electronic survey (n = 204) and qualitative interview (n = 7). The Muscle Dysmorphia Observation Questionnaire (MDOQ) was developed and tested. An exploratory factor analysis (EFA) and non-parametric tests of the quantitative data set were carried out. Thematic analysis were used to analyze the qualitative data. Results: An exploratory factor analysis identified a four-factor structure for MDOQ. Symptoms related to the use of dietary supplements, and avoidance and compulsive behavior are observed most frequently, while symptoms related to anabolic steroid use and muscle dissatisfaction are observed less frequently. Results indicates that exercise professionals and health professionals without authorization observe symptoms of muscle dysmorphia more frequently than health professionals with authorization. Health professionals with authorization also score the lowest on schooling/education related to muscle dysmorphia and ability to identify symptoms. Five themes and two subcategories were highlighted in the qualitative analysis. Results from the qualitative interviews identify challenges such as insufficient knowledge, routines, refusal of confrontation and insecurity related to the identification of symptoms of muscle dysmorphia. Conclusion: Health and exercise professionals’ observations of and experience with symptoms of muscle dysmorphia varies. It is crucial that licensed health professionals increase their knowledge, as people with muscle dysmorphia often seek help for comorbid disorders. Exercise professionals and health professionals without authorization also have an important responsibility in prevention. Key words: Muscle dysmorphia, health professionals, exercise professionals, prevention