| dc.description.abstract | Sammendrag:
Formålet med denne mastergradsstudien var å undersøke hvordan lærere i begynneropplæringen forstår begrepet læringsfremmende tilbakemeldinger og hvilke tilbakemeldingspraksiser norske lærere har overfor førsteklassingers lesing av ukjent tekst. Det var ønskelig å finne ut hvordan lærere forstår begrepet fordi det finnes lite forskning på læreres læringsfremmende tilbakemeldinger ved høytlesing fra før. Denne studien ønsket også å finne ut av hvilke tilbakemeldingspraksiser lærere har ved førsteklassingers høytlesing. Denne studien ble skrevet innenfor rammene av forskningsprosjektet Les for meg ved Lesesenteret i Stavanger. Det skal i prosjektet utvikles en digital plattform med gode verktøy for å kunne observere førsteklassingers høytlesing.
Det ble benyttet et spørreskjema for å innhente data til forskningsspørsmålene. Spørsmålene ble analysert kvantitativt. Utvalget (N=50), hadde i løpet av de fem siste årene jobbet på første trinn med leseopplæring. Denne studien er forankret i teori om utvikling av leseferdigheter, mestringstro, læringsfremmende tilbakemeldinger og tilbakemeldingsvarianter. Lesing forstås i denne studien i lys av et literacy og kognitivt perspektiv.
Resultatene indikerer at lærerne knytter sin egen tilstedeværelse og deltakelse til forståelsen av begrepet læringsfremmende tilbakemeldinger. Lærerne som deltok i denne spørreundersøkelsen, observerer elevenes høytlesing jevnlig og er trygge i sin tilbakemeldingspraksis. Lærerne svarer at de tror elevene opplever annerkjennelse av sin lesing og mestringstro ved læringsfremmende tilbakemeldinger. Resultatene viser også at lærerne gir læringsfremmende tilbakemeldinger til elevene på ulike ordavkodingsferdigheter, men i denne studien svarer de at de i liten grad gir tilbakemeldinger på ordavkodingsferdigheter. Videre svarer lærerne at de er støttende med å finne ut av elevenes leseutfordringer, men at de ikke i like stor grad forteller elevene hva selve utfordringen er. | |