Idrettslig vurderingspraksis i kroppsøvingsfaget? En kvalitativ studie om vurderingspraksis i idrettsfag og kroppsøving.

Abstract

Bakgrunn: Vurdering er et læringsfremmende verktøy som brukes til utvikling av elever. Vurderingsformer og undervisningsopplegg er faktorer som påvirker hvordan elevene tilegner seg kompetanse og kunnskaper. Vurderingsformer som formativ og summativ vurdering er vurderingsformer som brukes hyppig i dagens skoleverk, og etter innføring av den nye læreplanen er det formativ vurdering som er i fokus. Idrettsfag og kroppsøving har forskjellige kompetansemål og krever dermed ulike tilnærminger. Etter innføring av den nye læreplanen i kroppsøving er fokuset på utviklingen av elevene. Derfor er det interessant å undersøke lærernes vurderingspraksis i idrettsfag og kroppsøving. Hensikt: Oppgavens hensikt er å sammenligne vurderingspraksisen som gjennomføres i idrettsfagene aktivitetslære, breddeidrett, og studiespesialiserende kroppsøving. Kunnskap om læreplanen, kompetanse og vurderingsteori er sentrale faktorer for å kunne legge til rette for å fremme læring hos elevene, derfor vil det være naturlig å se hvordan lærere som kontinuerlig jobber med idrettsfag og kroppsøving utfører egen vurderingspraksis. Studiens hensikt vil derfor være å sammenligne vurderingspraksis i de respektive fagene, og se på eventuelle utfordringer knyttet til dette. Metode: Utvalget er basert på et strategisk tilgjengelighetsutvalg (N=6) av lærere på videregående skole i Norge. Deltakerne i studien har alt fra 1 år til 25+ års erfaring med vurdering. Det ble gjennomført en observasjon av et av idrettsfagene og en observasjon av kroppsøving til hver deltaker, deretter semi-strukturerte intervjuer. I ettertid har observasjoner og intervjuer blitt transkribert i analyseverktøyet «Nvivo». Resultat og konklusjon: Resultatene viser at lærere veksler mellom ulike tilnærminger i de respektive fagene. Formativ og summativ vurderingspraksis benyttes i alle tre emner, men idrettsfagene har en mer felles vurderingskultur enn kroppsøvingsfaget. Tid og ressurser er påvirkende faktorer i kroppsøvingsfaget, sammen med det deltakerne beskriver som åpne og diffuse kompetansemål.

Background: Assessment is a learning-promoting tool used for development of pupils. Assessment tools and teaching methods are factors that influence how pupils acquire competence and knowledge. Assessment forms as formative and summative assessment are frequently used in upper secondary school. After the introduction of the new curriculum, formative assessment is the focus area. Sports subjects and physical education have different competence goals and therefore require different approaches. After the introduction of the new curriculum in physical education the focus is on the development of the students. Therefore, it is interesting to examine the teachers’ assessment practices in sports subjects and physical education. Purpose: The purpose of the assignment is to compare the assessment practice in sports subjects aktivitetslære, breddeidrett, and studiespesialiserende physical education. Knowledge of the curriculum, competence and assessment theory are key factors in being able to facilitate the promotion of learning among pupils, therefore it will be natural to see how teachers who continuously work with sport subjects and physical education, carry out their own assessment practice. The purpose of this study is to compare the assessment practice in the respective subjects and view any challenges related to this. Method: The selection is based on a strategic accessibility selection (N=6) of teachers at upper secondary school in Norway. The teachers who participate got everything from 1 year of experience with assessment to 25+ years. An observation of one of the sports subjects and one observation of physical education was carried out for each participant, followed by semi-structured interviews. Subsequently, observations and interviews have been transcribed in the analysis tool “Nvivo”. Result and conclusion: The results show that teachers alternate between different approaches in the respective subjects. Formative and summative assessment practice are used in all three subjects, but the sport subjects have a more common assessment culture than the physical education subject. Time and resources are influencing factors in the physical education subject, together with what the participants describe as open and diffuse competence goals.