«Å gå på jakt i nynorsken» - Ein kvalitativ studie kring danningspotensialet i nynorskopplæringa

Abstract

Denne studien er ein kvalitativ intervjustudie, der observasjon er brukt som komplementerande forskingsmetode. Den tar føre seg det komplekse omgrepet danning i eit språkdidaktisk perspektiv, nærare bestemt nynorskopplæringa. I søk etter svar kring eit diffust omgrep, har eg utført tre kvalitative intervju av norsklærarar på ungdomstrinnet ved tre forskjellige skular. For å skape mest mogleg breidde i resultata er skulane plassert i tre ulike områder, der nynorsk har ulik status både på skulen, blant elevane og i samfunnet generelt. Funna frå undersøkingane viser ein generell positivitet kring nynorskopplæringa, uavhengig av informant og skulen hen jobbar på. Likevel viser funn at undervisinga kan vere utfordrande for nokre av informantane. Dette grunngjev hen med rammefaktorar som tid, ressursar, tilgjengeleg litteratur og læreverk. Tankane som informantane viser, kan likevel seiast å vere danningsfremjande. Ein føresetnad for realisering av dette i undervisinga, er dei didaktiske vala kvar lærar tar. Dette plasserer læraren i kjernen av skulen sitt danningsoppdrag og grunngjev utvalet av informantar til denne undersøkinga. I arbeid med å skape ein felles forståing for danningsomgrepet, har denne oppgåva i all hovudsak tatt i bruk teoriar frå Wolfang Klafki og Jon Hellesnes, med mellom anna Laila Aase som komplementerande teorisyn i arbeid med studien sin analyse og drøft. For å belyse nynorskopplæringa og setje studien sin norskfaglege relevans i fokus, presenterer studien vidare teori kring tospråklege fordelar i nynorskopplæringa, djupnelæring i skriftspråket, samt den kulturelle og historiske verdien gjennom språkleg identitet. Hovudfunna i analysen vert drøfta opp mot teorien og den tidlegare forskinga som vert presentert. Basert på dette er det grunn til å konkludere med at dei utvalde lærarane fremjar danningsorienterte tankar kring nynorskopplæringa, og i ulik grad viser det gjennom observasjonen. Dette er på bakgrunn av at lærarane ikkje vart spurd direkte om danningspotensialet, men heller verdiar og kompetansar som ifylgje denne studien fremjar det. Lærarane viser reflekterte tankar og haldningar til nynorsk, sjølv om tidlegare forsking seier noko anna. Dette gjev håp for nynorsken og framtida den har i eit bokmålsdominert samfunn.

This study is a qualitative interview study where observation is used as a complementary research method. Through a language perspective, focusing on Norwegian Nynorsk, this study addresses the complex concept of Bildung, and it`s learning possibilities within the language learning outcomes. In search of answers regarding a vague concept, I have conducted three qualitative interviews with different Norwegian language teachers, at three secondary schools. A broad range of results are ensured by choosing informants from schools that are located in different areas, where Nynorsk has a various status within the school, among the students and also in the general society surrounding the school. The findings from the research indicate what I perceive as a general positivity when it comes to Nynorsk instruction. This is regardless of the location of the school the informant work at. However, the interviews reveal that teaching Nynorsk comes with some challenges for some of the informants due to factors such as lack of time to teach, resources, literature and textbooks available. Apart from that the informants can be said to promote Bildung based on their reflective thinking. A prerequisite for realizing this through teaching lies within the choices made by each teacher in their instructions. These findings place the teacher in the core of the school’s mission to promote Bildung, and justifies the choice of informants for this study. By primarily using theories from Wolfgang Klafki and Jon Hellesnes, I`ve tried to create a common understanding for the concept of Bildung. I have also used Laila Aase, among others, to provide complementary theoretical perspectives when analyzing and discussing the findings. To ensure the relevance to the field of Norwegian language education, and more specifically Nynorsk, the study further presents theories on bilingual advantages of Nynorsk, instructionmethods like deep learning, as well as the cultural and historical value raised through language identity. The main findings from the analysis are discussed in relation to presented theory and previous research. On these terms, it can be concluded that the informants promote Bildung based on their reflections regarding Nynorsk instruction and in various degrees this can be seen in the results from the observation. The conclusions made are based on the fact that the informants were not directly asked about the concept of Bildung. They were questioned about different competencies that, according to this study`s understanding of the concept, promotes it. The informants show reflective thoughts and opinions towards Nynorsk, even though previous research may suggest a tendency to show otherwise. That means there is still hope for the future of Nynorsk even though the society in general show a massive plural of Bokmål-users.