Fra utfordring til tilrettelegging - Læreres erfaringer med å tilrettelegge skolehverdagen for elever med en ADHD-diagnose på småtrinnet

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg tilrettelegging i skolehverdagen for elever med en ADHD-diagnose på småtrinnet. Målet med denne studien er å øke forståelsen for lærernes erfaringer med å tilpasse undervisningen for elevene med en ADHD-diagnose, med det formål å få ny innsikt i hvordan skolene kan tilrettelegge for disse elevene. Problemstillingen for studien er: «Hvordan tilrettelegger lærere på småtrinnet skolehverdagen for elever med en ADHD-diagnose?»

Problemstillingen ble undersøkt ved hjelp av en empirinær- og abduktiv tilnærming. Dataene ble samlet inn gjennom bruk av semistrukturerte intervjuer med seks lærere, hvor alle har erfaring med å undervise elever som har fått en ADHD-diagnose på småtrinnet. For å belyse lærernes meninger og erfaringer, ble teorier om human agency og mestringsforventning fra Bandura (1997) andvendt, samt teorier om selvbestemmelse fra Deci og Ryan (2000). Den empiriske dataen ble også analysert og drøftet med hensyn til tidligere forskning, og annen relevant litteratur om ADHD-diagnosen og tilrettelegging i skolemiljøet.

Studiens resultater indikerer at lærerne observerer at elevene med en ADHD-diagnose ofte står overfor utfordringer tilknyttet diagnosens kjernesymptomer, herunder oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Videre rapporteres det også om vansker relatert til struktur, organisering, oversikt og selvregulering. Dersom disse utfordringene ikke blir tatt i betraktning, kan de ha negativ innflytelse på både den faglige og sosiale mestringen og utviklingen til eleven. Til tross for at hver elev med en ADHD-diagnose er unik og har individuelle styrker, legger intervjupersonene vekt på betydningen av struktur og forutsigbarhet. De har også positive erfaringer med å implementere planer for å oppnå dette.

Studien avdekker også at lærerne betrakter tilrettelegging av det fysiske læringsmiljøet som et betydningsfullt tiltak for å forbedre elevers skolehverdag. Tidligere forskning understreker også viktigheten av fysisk tilrettelegging (f.eks. Ogden, 2015). Denne studien kaster lys over dette ved å konkretisere det gjennom intervjupersonenes egne eksempler. Det ble også påpekt at tilrettelegging i det sosiale læringsmiljøet var viktig for elevers trivsel og følelse av tilhørighet. Imidlertid opplevde intervjupersonene utfordringer med å gi ulike konkrete eksempler på hvordan de implementerte dette i praksis. Dette indikerer at det kan være behov for å øke lærernes bevissthet og kunnskap om hvordan man kan tilpasse undervisning, og sosial støtte til elever med ADHD. Implikasjonene av denne studien kan dermed være relevante for lærerutdanningsprogrammer, med tanke på å inkludere undervisning om tilrettelegging for elever med ADHD, og øke lærernes kompetanse i hvordan man kan støtte disse elevene på en effektiv måte.

This master’s thesis deals with adaption in the everyday school life for students with an ADHD diagnosis in primary school. The purpose of the study is to contribute to increased understanding of teachers’ experiences in adapting their teaching for pupils with an ADHD-diagnosis, with the purpose of gaining new insights into how schools can accommodate these pupils. The research question for the study is: “How do teachers in primary school adapt the everyday school life for students with an ADHD diagnosis?”

The research question was examined using an empirical and abductive approach. Data collection was carried out through semi-structured interviews with six teachers, all of whom have experience in teaching pupils with an ADHD diagnosis. To shed light on the teachers’ perspectives and experiences, theories of human agency and self-efficacy from Bandura (1997) were applied, as well as theories of self-determination from Deci and Ryan (2000). The empirical material was also analyzed and discussed in relation to previous research and other relevant literature on ADHD diagnosis and adaption in the school environment.

The results of this study indicate that teachers observe that pupils with an ADHD-diagnosis often face challenges related to the core symptoms of the diagnosis, including attention difficulties, hyperactivity, and impulsivity. Furthermore, difficulties related to structure, organization, overview, and self-regulation were reported. If these challenges are not taken into consideration, they can have a negative impact on bort academic and social achievement and development for the pupils. Despite the fact that each pupil with an ADHD-diagnosis is unique and have individual strengths, the teachers emphasize the need for structure and predictability.

They also have positive experiences with implementing plans to achieve these goals. The study also reveals that teachers consider adaptation of the physical learning environment to be a significant measure in improving pupils school experiences. Previous research also emphasizes the importance of physical adaptations (e.g., Ogden, 2015). This study sheds light on this aspect by illustrating it through the teachers own examples. It was also highlighted that the adaptions of the social learning environment is important for students well-being and sense of belonging. However, the interviewees experienced challenges in providing various concrete examples of how they implemented this in practice. This

The teachers recognized the importance of adapting the social learning environment for students’ well-being and belonging but struggled to provide concrete examples. This indicates that there may be a need to increase teachers’ awareness and knowledge of how to adapt teaching and provide social support for pupils with ADHD. The implications of this study may therefore be relevant for teacher education programs, in terms of including teaching about adaption for pupils with ADHD and increasing teachers’ competence in effectively supporting these students.