| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å finne ut mer om oppfattet kompetanse og trivsel hos elever på 6.trinn i tre ulike kontekster; basketball, dans og uteaktivitet. Dette er for å få en større innsikt i hvordan kroppsøvingslæreren kan tilrettelegge for elevenes oppfattede kompetanse og trivsel for å stimulere til livslang bevegelsesglede. Oppgaven er basert på problemstillingene; «I hvor stor grad er det forskjell på jenters og gutters oppfatning av egen kompetanse i kroppsøvingsfaget på 6.trinn?», «Hvordan varierer elevers oppfattede kompetanse i basketball, dans og uteaktivitet hos jenter og gutter?» og «I hvor stor grad kan oppfattet kompetanse forklare elevenes trivsel i kroppsøvingstimene på 6.trinn?».
Studien er en kvantitativ tverrsnittstudie, hvor det har blitt benyttet aksjonsforskning ved at kroppsøvingslæreren har gjennomført et undervisningsopplegg i basketball, et undervisningsopplegg i dans og et undervisningsopplegg i uteaktivitet. Utvalget bestod av 37 elever (14 gutter og 23 jenter) på 6.trinn fra en barneskole i Rogaland. Elevene har etter hver undervisningsopplegg besvart et spørreskjema med påstander knyttet til deres oppfattede kompetanse og trivsel i konteksten.
Resultatene viste at guttene hadde lavere oppfattet kompetanse i dans sammenlignet med jentenes, men viste ingen kjønnsforskjeller i oppfattet kompetanse i basketball eller uteaktivitet. Videre viste resultatene at jentene hadde høyere oppfattet kompetanse i uteaktivitet sammenlignet med basketball og guttene hadde høyere oppfattet kompetanse i basketball og uteaktivitet sammenlignet med dans. Til slutt viste regresjonsanalysen at elevenes oppfattede kompetanse forklarer trivselen deres med ca 23%.
Studiens funn peker mot viktigheten av at kroppsøvingslæreren tilrettelegger undervisningen slik at elevene oppfatter seg selv som kompetente, opplever autonomi og tilhørighet i ulike aktiviteter og arbeidsformer. Dette er for å øke elevenes indre motivasjon til å være i fysisk aktivitet. Kroppsøvingslæreren bør tilpasse aktivitetene til elevenes ferdighetsnivå for å øke deres forventing om mestring, som igjen kan bidra til å stimulere til bevegelsesglede. | |
