Elevers opplevelser og erfaringer av et undervisningsopplegg i livredning. En kvalitativ studie om elever på ungdomstrinnet sine opplevelser og erfaringer knyttet til et undervisningsopplegg i livredning.

Abstract

Denne studien søker å finne svar på hvordan elever på ungdomstrinnet opplever og erfarer et undervisningsopplegg i livredning. Problemstillingen ble derfor: Hvordan erfarer og opplever elever på ungdomstrinnet et undervisningsopplegg i livredning. Som støtte til problemstillingen ble det formulert følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke opplevelser og erfaringer har elevene med tanke på individuelle rammefaktorer knyttet til et undervisningsopplegg i livredning? 2. Hvilke opplevelser og erfaringer har elevene med tanke på endring i miljø fra innendørs til utendørs livredningsopplæring? 3. Hvilke opplevelser og erfaringer har elevene med tanke på rammefaktorer knyttet til oppgaver /øvelser i et undervisningsopplegg i livredning? I studien ble det benyttet intervju og observasjon som kvalitativ metode for datainnsamling. Utvalget bestod av seks elever på 10.trinn, tre jenter og tre gutter, som alle hadde gjennomført livredning tidligere. Analytisk tilnærming til datamaterialet har vært tematisk analyse. Intervensjonen varte over to undervisningstimer, der en ble gjennomført innendørs og den andre utendørs. Funn fra studien viser at elevene opplever livredningsundervisning som nyttig. Dette baseres på elevenes uttalelser om at ulykker kan skje når som helst, og at det derfor er viktig og nyttig å ha lært det. I tillegg viser funnene at livredning utendørs, og i andre vannmiljø, er noe elevene ønsker mer av. Resultatene viser også at elevene synes det er vanskeligere å gjennomføre de ulike øvelsene utendørs, enn innendørs. Basert på elevenes ønske om mer livredning i ulike miljø, blir det også diskutert hvordan man med utgangspunkt i ulike rammefaktorer kan legge til rette for representative læringssituasjoner. Det argumenteres også for at man gjennom refleksjoner kan gjøre elevene mer bevisste på blant annet risiko og egne ferdigheter. Samtidig er refleksjoner noe man er nødt til å sette av tid til, og funn fra denne studien viser at elevene har generelt liten tid i svømmeundervisningen. I tillegg viser også funnene at flere elever ikke ønsker å delta i livredningsundervisningen og svømmeundervisning generelt. Det blir derfor diskutert rundt hvordan man kan legge til rette livredningsundervisningen slik at også disse elevene får erfart et undervisningsopplegg i livredning.

This study aims to investigate how secondary school students perceive and experience a lifesaving education program. Therefore, the research question is formulated as follows: How do secondary school students experience and perceive a lifesaving program? To support the research question, the following research question were formulated: 1. What experiences and perceptions do students have regarding the transition from indoor to outdoor lifesaving training? 2. What experiences and perceptions do students have regarding to the contextual factors related to task/exercise in a lifesaving education program? 3. What experiences and perceptions do students have regarding individual contextual factors related to a lifesaving education program? Qualitative methods of interviews and observations were employed in this study for data collection. The sample consisted of six 10th-grade students, with an equal representation of three girls and three boys, all whom had previous experience in lifesaving training. Thematic analysis was used as the analytical approach for the data. The intervention lasted for two instructional hours, with one hour conducted indoors and the other conducted outdoors. The findings of the study indicate that students perceive lifesaving education as valuable. This perception is based on the students’ statements that accidents can happen at any time, and therefore, it is important and useful to have acquired lifesaving skills. Additionally, the results show that students desire more outdoor and diverse water environment lifesaving training. The findings also reveal that students find it more challenging to preform various exercises outdoors compared to indoors. Based on the students expressed desire for increased lifesaving education in different environments, the study discusses how representative learning situations can be facilitated by considering various contextual factors. It is argued that reflection can enhance students’ awareness of risk and their own skills. However, the study acknowledges that reflections require dedicated time, and the findings indicate that students generally have limited time allocated to swimming lessons. Furthermore, the findings also highlight that several students do not wish to participate in lifesaving education or swimming lessons in general. Therefore, the study explores ways to adapt the lifesaving education program to ensure that these students also gain experiences from the program.