| dc.description.abstract | Motivasjon viser seg å være en viktig faktor for elevenes prestasjoner i matematikk. Siden problemløsing har fått en sentral plass i norsk skole, fører dette til at elevene nå må utforske, argumentere og resonnere. Dette vil i noen tilfeller være i strid med elevenes forestilling av hvordan matematikkundervisningen skal se ut, noe som kan være med å påvirke motivasjonen til elevene. Derfor retter denne studien fokus mot elever som liker tradisjonell undervisning, og undersøker deres motivasjon i arbeidet med en problemløsingsoppgave. Problemstillingen er: Hvilken type motivasjon ser det ut som ungdomsskoleelever, som liker tradisjonell matematikkundervisning, har for problemløsingsorientert matematikkundervisning?
Ved å gjennomføre en spørreundersøkelse for å identifisere elevenes mål, kunne jeg finne elever som liker tradisjonell undervisning. Deretter benyttet jeg et analytisk rammeverk som tar for seg fem motivasjonsfaktorer. Dette rammeverket ble brukt for å analysere motivasjonen til elever på 8. trinn, i en problemløsingsorientert matematikkundervisning. Jeg benyttet meg av kvalitative semi-strukturerte intervju. I tillegg observerte jeg en matematikkundervisning i problemløsing.
Analyser av resultatene mine indikerer at motivasjonen til de fleste elevene som liker tradisjonell undervisning, synker i en problemløsingsorientert undervisning. Bakgrunnen for dette kan være at de er vant med enkle rutineoppgaver, og når deres fremgangsmetoder ikke fungerer, mister de etter hvert motivasjonen. Tidligere forskning indikerer også at problemløsingsoppgaver på et eller annet tidspunkt fører til frustrasjon, og elever som ikke er vant med dette, mister motivasjonen. I tillegg viser det seg at elever kan miste motivasjonen når deres forestillinger om hvordan en matematikkundervisning skal være, ikke stemmer overens med undervisningen de opplever. Likevel, viser analyser av mine funn at en av elevene ikke mistet motivasjonen. En grunn til dette kan være at hun bare sa seg enig i hvordan en annen elev beskrev en matematikkundervisning. Resultatene avslører derfor ikke hennes forestillinger. Dette gjør at det er en mulighet for at hennes forestillinger samsvarer i større grad med den problemløsingsorienterte matematikkundervisningen, noe som kan være grunnen til at hun ikke mistet motivasjonen. | |
