Samarbeidslæring i kroppsøvingsfaget – En intervensjonsstudie

Abstract

Skolene skal utvikle et inkluderende læringsmiljø som skal fremme trivsel, helse og læring for alle elever. Et støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv klassekultur hvor elevene stimuleres og oppmuntres til sosial og faglig utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16). Om elevene føler seg utrygge kan dette hemme elevene sin læring. Flere studier tyder nemlig på at elever mistrives i kroppsøvingsfaget. På bakgrunn av dette ble det besluttet å undersøke om en intervensjon i samarbeidslæring kunne øke elevenes trivsel i klassen og den sosiale tilhørigheten i kroppsøvingsfaget.

Det ble tatt i bruk en kvantitativ intervensjonsstudie, hvor datainnsamlingen foregikk ved bruk av spørreskjema som var knyttet til trivsel i klassen, og sosial tilhørighet i kroppsøvingsfaget. Utvalget bestod av to klasser på 8.trinn (en intervensjonsklasse og en kontrollklasse) på en skole i Rogaland. Totalt deltok 40 elever i studien.

Resultatene i studien viste en ikke signifikant økning i trivselen i klassen, og en ikke signifikant økning i sosial tilhørighet i kroppsøvingsfaget. Det kan være flere grunner til at intervensjonen ikke økte trivselen i klassen hos elevene, eller den sosiale tilhørigheten i klassen. Blant annet kan det være at tidsbruken for intervensjonen var for kort. Det ble brukt fire økter, og fire økter er relativt liten tid for å endre atferd.

Mangel på ferdigheter i å reflektere i kroppsøvingsfaget, ble også en mulig faktor for at det ikke ble et signifikant resultat. Det trenger derfor videre forskning på dette feltet, for å se hvordan man kan øke trivselen i klassen og den sosiale tilhørigheten i kroppsøvingsfaget hos elever på 8.trinn.

Nøkkelord: Samarbeidslæring, kroppsøving, trivsel, sosial tilhørighet, fem kritiske element, Dewey, intervensjon, LER-modellen

Schools should develop an inclusive learning environment that promotes well-being, health, and learning for all students. A supportive learning environment is the foundation for a positive classroom culture where students are stimulated and encouraged for social and academic development (Kunnskapsdepartementet, 2017, p. 16). If students feel unsafe, it can hinder their learning. Several studies indicate that students are dissatisfied in physical education classes. Based on this, it was decided to investigate whether an intervention using cooperative learning could increase students' well-being in the classroom and their social belongingness in physical education.

A quantitative intervention study was conducted, where data collection took place using questionnaires related to well-being in the classroom and social belongingness in physical education. The sample consisted of two 8th-grade classes (one intervention class and one control class) in a school in Rogaland. A total of 40 students participated in the study.

The results of the study showed a nonsignificant increase in well-being in the classroom and a nonsignificant increase in social belongingness in physical education. There could be several reasons why the intervention did not increase students' well-being in the classroom or their social belongingness. One possible reason is that the duration of the intervention was too short. Four sessions were used, and four sessions are relatively little time to change behavior.

A lack of reflective skills in physical education could also be a factor in the lack of significant results. Further research is therefore needed in this field to explore how to increase well-being in the classroom and social belongingness in physical education for 8th-grade students.

Keywords: Cooperative learning, physical education, well-being, social belongingness, five critical elements, Dewey, intervention, Learning through experiences and reflections.