«Målet er å lære barna til å gjøre alt for nasjonens liv»: Hvordan kom Norges Lærersambands ideologi og skolepolitikk frem gjennom tidskriftet Den Norske Skole?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3080450Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Med utgangspunkt i tidskriften Den Norske Skole har jeg i denne oppgaven undersøkt ideologien og skolepolitikken til Norges Lærersamband, som publiserte dette tidsskriftet. Norges Lærersamband er en organisasjon som ble etablert for å være et mellomledd mellom lærere og stat. Ved å ta i bruk artiklene i en diskursanalyse blir det gått gjennom flere artikler publisert i bladets levetid, som er fra mars i 1942 til april i 1945.Funnene er at det hverken er et samlet ideologisk syn eller skolepolitisk syn som kommer til syne i bladene. Innen ideologien finner man blant annet pangermanere, som gjerne ønsker å bli en del av et stor-tysk rike med Tyskland som makthaveren. Man finner også nasjonalister som setter Norge først og ønsker et selvstendig Norge. Blant nasjonalistene kan man og finne de som er for et europeisk forbund som er satt opp av frie nasjonalstater. Ut fra de artiklene som har blitt valgt ut i denne oppgaven, kan mye tyde på at Norges Lærersamband lener seg mer mot det nasjonalistiske. Det er også preg av sosialister som får frem sin stemme, men også det gjerne med en nasjonalistisk tvist. Innen skolepolitikken er det heller ikke et samlet syn. Her finner man blant annet de som ønsker å forme skolen og klasserommet for å sørge for at de mest begavede får den best mulige utdanningen de kan få. Det er noen andre igjen som da har et skolesyn som innebærer å gjøre det best mulig for alle, hvor de hevder at det er best for samfunnet om alle finner sin plass og kan bruke sine evner best mulig for å bidra til samfunnet. Det bladene også viser, er at disse artiklene er synspunkter om hvordan skolen burde være, og ikke beskriver en politikk som faktisk blir gjennomført. I departementsskrivene ser vi mer realiteten av hvordan skolen er, og det er for eksempel ikke før i juni 1944 raselæren kommer på plass i pensum og læreplan. Disse skrivene viser at det er problemer som er gjenkjennelige i dagens skole som også preger datidens skole, som at elever ikke får all den tilpassede opplæringen de har behov for på grunn av manglende ressurser.