«Hvordan får du inntrykk av det i teksten?» - En studie av lærers respons på elevers ytringer i en litterær samtale på syvende trinn

Abstract

I denne masterstudien har jeg vært interessert i å studere muntlighet i norskfaget. Valget landet da på å undersøke litteraturundervisning og samtaler om tekst i klasserommet. Masterstudien er grunnlagt i teori om litterære samtaler, med utgangspunkt i et sosiokulturelt og dialogisk syn på undervisning. I studien har jeg observert en lærer og hans undervisning, hvor jeg har undersøkt hvordan han møter elevenes ytringer om litteratur og hvordan litterær faglighet kommer til syne i lærerens respons. Undervisningsøkten som har blitt gjenstand for analyse ble gjennomført på 7.trinn, og materialet er innhentet i forbindelse med forsknings- og samarbeidsprosjektet Partners in Practice. Dette er et prosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Jærskulen og baserer seg på å utvikle dialogiske praksiser og problembasert undervisning i flere fag. I norskfaget er det utforsking av tekster i litterære samtaler, som er sentralt. I masteroppgaven gjør jeg en nærlesing av transkripsjoner av en helklassesamtale. Ved hjelp av innsikt jeg har fått ved observasjon og videoopptak, analyserer jeg så hvordan læreren møter elevenes ytringer om novellen «Ringen» av Knut Hamsun. Funnene mine indikerer at læreren konsekvent møter elevenes ytringer med anerkjennelse og sjeldent tar en autoritativ rolle. Han stiller for det meste oppklarende spørsmål til elevene, men lite spørsmål til videre utforskning av tolkningene deres. Lærerens respons indikerer en tekstnær forståelse av litterær faglighet, hvor teksten skal gi svar på alt en lurer på. Dette viser seg å bli et problem, når elevene har manglende kunnskap om kontekstualiserende elementer. Videre diskuterer jeg funnene mine opp imot et ideal om en høykvalitets klasseromsdiskurs og det å ta et dialogic stance (dialogisk forholdningssett), og stiller spørsmål til den manglende kritiske konstruktive prosessen som litterære samtaler burde ha. Mitt håp er at studien vil sette fokus på arbeid med litterær faglighet i skolen og gi lærere inspirasjon til å reflektere over sitt forholdningssett til elever i egen undervisning. Forhåpentligvis kan dette resultere i en utvikling av praksis rundt litterære samtaler og klassediskusjoner.

In this master’s study I have been interested in studying the oral part of the Norwegian subject. I chose to investigate literature taught in schools, and conversations about texts in the classroom. The study is based on theory about literary conversations and seen through the lens of a sociocultural and a dialogic view of teaching. In the study I observed a teacher’s class, focusing on how the teacher responded to his students’ utterances about literature and how his view of literary expertise is manifested in his response. The lesson analysed was conducted in a 7th grade class in Norway, and the material was collected as part of a research- and collaboration project called Partners in Practice, between the University of Stavanger and Jærskulen (schools at Jæren). The project focuses on developing dialogic practices and problem-based teaching in various subjects, with texts being explored in literary conversations in the Norwegian subject. In this thesis, I conduct a close reading of the transcriptions of a conversation between the teacher and the class. Drawing on insights gained through observation and video recordings, I analyse how the teacher responds to the students’ utterances about a short story called “Ringen” (The ring) by Knut Hamsun. My findings indicate that the teacher consistently respond to the student’s utterances with acknowledgement, and he rarely take an authoritative role. He mostly asks clarifying questions, but few question for further exploration of their interpretations. His response indicates an understanding of literature competence as close to the text, where the text is supposed to give all the answers to all questions. This becomes a problem when the students are lacking knowledge of contextualizing elements. Further I discuss my findings against an ideal of a high-quality classroom discourse and to take a dialogic stance, and I question the missing critical and constructive process which literary conversation should have.