De glemte stemmene: Historier fra britiske etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken.

Abstract

Formålet med dette forskningsprosjektet er å belyse de ulike erfaringene britiske etterlatte måtte leve gjennom i etterkant av Alexander L. Kielland-ulykken. I mange år har årsaksforklaringer vært dominerende i debatten om ulykken. Det er først i senere tid at personene som ble berørt av havariet deler sine opplevelser og erfaringer. Søkelyset har da hovedsakelig vært rettet mot de norske berørte. Dette forskningsprosjektet har derfor valgt å fokusere på en marginalisert gruppe etter katastrofen, de britiske etterlatte. Forskningsprosjektet handler derfor i stor grad om å presentere minnene til denne gruppen for å kunne formidle de glemte stemmene.

Ulykken rammet familier og berørte i åtte ulike land. Den største ikke-norske gruppen besto av 34 britiske statsborgere, hvorav 20 omkom. I tilknytning til de 20 omkomne britene har vi vært i direkte eller indirekte kontakt med ni av familiene. Innsamlingen av minnene er gjort gjennom fire dagers feltarbeid i Storbritannia. De har delt sine historier knyttet til tiden rundt selve ulykken og tiden etter, noe som har vært med på å belyse situasjonen de befant seg i.

Resultatet viser at de etterlatte etter Kielland-ulykken har blitt gruppert og ignorert, noe som har medført at enkeltmennesket ikke ble sett og dets behov ikke kartlagt. Med teori fra professor Atle Dyregrov har vi presentert ulike risikoer etterlatte møtte, samt ulike tiltak som kunne blitt iverksatt. Ved å henvise til Riksrevisjonens undersøkelse av Kielland-ulykken, har vi vist hvordan de etterlattes behov for oppfølging etter ulykken var godt kjent for helsemyndighetene. Norge var på dette tidspunktet ledende i katastrofepsykiatri, og satt med både kompetanse og kunnskap for å ivareta de etterlatte.

De britiske etterlatte opplevde en taushetskultur preget av informasjonssvikt, samt mangel på oppfølging og validering av det de gjennomgikk. Deres subjektive oppfatning av hendelsen gir grunnlag for en ny del av Kielland-forskningen.

The purpose of this research project is to shed light on the various experiences British bereaved families went through in the aftermath of the Alexander L. Kielland disaster. For many years, various hypothesis and causal explanations have dominated the debate about the tragedy. It is only in recent times that those affected by the accident have started to share their experiences and memories. However, the focus has mainly been on the Norwegians. Therefore, this research project has chosen to focus on a marginalised group, the British bereaved families, to present their forgotten voices.

The disaster affected families and individuals in eight different countries. The largest non-Norwegian group consisted of 34 British citizens, of whom 20 perished. We have been in direct or indirect contact with nine families of the deceased British citizens. The collection of memories was conducted through four days of fieldwork in the United Kingdom. Our interviewees shared their stories about the time of the accident and the aftermath, shedding light on their situation.

The findings indicate that the bereaved families affected by the Kielland disaster have been grouped and largely ignored, resulting in the individual not being seen and their needs not being identified. Drawing on the theoretical framework proposed by Professor Atle Dyregrov, we have presented various risks faced by the bereaved and proposed different measures that could have been implemented. By referring to the investigation conducted by the Office of the Auditor General of Norway regarding the Kielland disaster, we have demonstrated that the authorities were well aware of the follow-up needs of the bereaved after the accident. At that time, Norway was at the forefront of disaster psychiatry, possessing both expertise and knowledge to support the bereaved.

The British bereaved families experienced a culture of silence, characterised by a lack of information, conversation, and validation of what they went through. Their subjective perception of events adds new aspects to the Kielland research.