En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres tolkning av kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring

Abstract

Sammendrag Dette sammendraget gir en kortfattet oversikt over hensikten, problemstillingen, utvalget, metoden, hovedfunnene, konklusjonen og nøkkelordene i denne masteroppgaven om læreres oppfattelse av læreplanen og kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring, men også oppfattelsen av begrepet kroppslig læring.

Hensikt og problemstilling: Denne masteroppgaven har hatt som formål å undersøke kroppsøvingslæreres oppfattelse av læreplanen, med særlig vekt på kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring. Problemstillingen studien dreier seg om er: «Hvordan har et utvalg kroppsøvingslærere arbeidet med kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring?». Videre har det blitt lagt tre forskningsspørsmål til grunn, for å belyse problemstillingen ytterligere: «Hvordan har et utvalg lærere arbeidet med implementering av kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring i kroppsøvingsfaget?», «Hvordan oppfatter dette utvalget kroppsøvingslærere kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring?», samt «Hva forteller dette utvalget lærere om hvordan kroppslig læring blir operasjonalisert i kroppsøvingsundervisningen?».

Utvalg: Utvalget i denne studien består av fire informanter som jobber som kroppsøvingslærere på barneskole.

Metode: For å besvare studiens problemstilling og forskningsspørsmål har det blitt benyttet kvalitativt forskningsdesign. Datainnsamlingen ble gjort ved et kvalitativt forskningsintervju, hvor det ble gjennomført fire semi-strukturerte intervju av kroppsøvingslærere.

Hovedfunn: Funnene i denne studien viser at læreplanarbeidet på institusjonsnivå har vært på et overordnet nivå, der eksempelvis læreplanverket tverrfaglige temaer har fått stor plass. Studien tyder på at kroppsøvingslærerne har fått liten anledning til å diskutere den nye læreplanen på institusjonsnivå. Det har derfor vært lite faglige diskusjoner rundt kjerneelementene, og spesielt rundt bevegelse og kroppslig læring, samt hvordan dette skal operasjonaliseres i undervisningen. Dette får betydning for den oppfattede læreplanen, den gjennomførte læreplanen, men også den erfarte læreplanen.

Konklusjon: Som studien viser når det kommer til læreplanarbeid kan det se ut til at kroppsøvingsfaget kommer i en skvis mellom de store fagene. Det manglende faglige samarbeidet på institusjonsnivå, kan føre til et gap mellom den formelle læreplanen og den gjennomførte læreplanen, men også erfarte læreplanen. Funnene kan vitne om at det er gode grunner til å hevde at behovet for ytterligere utvikling av forståelsen for kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring er til stede. Dette er hovedsakelig med sikte på at begrepet kroppslig læring kan operasjonaliseres i kroppsøvingsfaget, og samtidig være i tråd med læreplanens intensjoner.

Nøkkelord: Fagfornyelsen, LK20, læreplanen i kroppsøving, kjerneelement, kroppsøvingslærere, bevegelse og kroppslig læring.

Abstract This abstract provides a concise overview of the purpose, research question, selection, methodology, findings, conclusion, and keywords of this master thesis on teachers’ perceptions of the curriculum and the core element movement and bodily learning, as well as their understanding of the concept of bodily learning (alternatively referred to as embodied learning).

Purpose and research question: This master thesis has aimed to investigate physical education teachers’ perception of the curriculum, with particular emphasis on the core element of movement and bodily learning. The research question to be addressed for this study is: «How have a selected group of physical education teachers worked with the core element of movement and bodily learning?». Additionally, three sub-research questions have been formulated to further illuminate the research question: «How have a selected group of teachers worked on the implementation of the core element of movement and bodily learning?», «How do these selected physical education teachers perceive the core element of movement and bodily learning?» and «What can these teachers tell about the operationalization of bodily learning in physical education instruction?».

Selection: The selection in this study consists of four informants who work as physical education teachers at primary schools.

Method: In order to answer the study’s main research questions and sub-research question, a qualitative research design has been used. The data material was collected through a qualitative research interview, where four semi-structured interviews were conducted with physical education teachers.

Findings: The findings in this study show that the curriculum work at institutional level has been at a general level, for example through the emphasis of the curriculum work on interdisciplinary topics. The study indicates that physical education teachers have had little opportunity to discuss the new curriculum at an institutional level. There has there been little professional discussion around the core elements, and especially around movement and bodily learning, as well as how this should be operationalized in teaching. This has an impact on the perceived curricula, the operational curricula, but also the experiential curricula.

Conclusion: As the study shows, when it comes to curriculum work, it can appear that physical education comes in a squeeze between the major subjects. The lack of academic cooperation at institutional level can lead to a gap between the formal curricula, the operational curricula, but also the experiential curricula. The findings can testify that there are good reasons to claim that the need for further development of the understanding of the core element of movement and bodily learning is present. This is mainly with the aim that the concept of bodily learning can be operationalized in the physical education subject, and at the same time be in line with the curriculum’s intensions.

Keywords: Curriculum renewal, curriculum in Physical Education, core elements, PE-teachers, movement and bodily learning.