| dc.description.abstract | Denne studien har som mål å gi innsikt i samfunnsfaglæreres erfaringer og opplevelser med interkulturell kompetanse. Forskningsprosjektet er strukturert rundt en kvalitativ tilnærming; med empiriske funn fra fem dybdeintervju av samfunnsfaglærere. Funnene viser til en variert forståelse av begrepene kultur og interkulturell kompetanse blant lærerne. Det var en videre konsensus at interkulturell kompetanse er en sentral kompetanse som elevene skal utvikle gjennom skoleverket, og at samfunnsfaget – sammen med noen andre fag – har et større ansvar i slik kompetansebygging.
Det argumenteres for at elevenes interkulturelle kompetanse er påvirket av flere faktorer; som innflytelse hjemmefra, ønske om tilhørighet til elevfelleskapet, og grad av nysgjerrighet til sine medelever. I tillegg argumenteres det for bevisstgjøring rundt at det er enklere for noen elever å tilpasse seg den kollektive kulturen, enn andre. Det blir derfor vektlagt at interkulturell kompetanse hos læreren er viktig for å imøtekomme de respektive faktorene på en hensiktsmessig måte.
I funnene fremkommer det også at samfunnsfagets pensum blir forstått som vestlig og eurosentrisk. Det argumenteres dermed for behovet for undervisning som inkluderer pensum som representerer andre perspektiver - både for å normalisere flere perspektiver, og for å motvirke polarisering av ideer. Følgelig blir det redegjort for eksempler på slik tilnærming, og hvilke fordeler de har. Dette krever at læreren har mulighet til å være fleksibel med utvalget av pensum, hvor det argumenteres for at fagfornyelsens åpne kompetansemål oppfordrer til en slik tilnærming. Funnene indikerer dermed at det er opp til læreren å velge tilnærmingsmåte, og at det dermed kan forekomme variasjon i utdanningsløpets kvalitet. Videre blir det argumentert for at elevers utvikling interkulturelle kompetanse er betinget av lærerens interkulturelle kompetanse, og at det derfor er viktig at lærere utvikler denne kompetansen. | |