| dc.description.abstract | En av matematikklærerens mange oppgaver er å motivere elevene til arbeidet med faget. Motivasjon er ikke bare et mål i seg selv, men også et middel for å oppnå læring og å styrke elevenes prestasjoner. Læreren har mulighet til å påvirke denne motivasjonen gjennom sine didaktiske valg. En mulig måte å gjøre dette på er å innføre praksiser fra rammeverk som tenkende klasserom gjennom bruk av problemløsningsoppgaver som det arbeides med i grupper på vertikale, ikke-permanente flater. Studien har til hensikt å besvare forskningsspørsmålet “På hvilke måter kan matematikkundervisning etter rammeverket tenkende klasserom påvirke ungdomsskoleelevers motivasjon og engasjement i matematikk?”.
Studien er basert på en refleksiv tematisk analyse av datamateriale fra tre undervisningsøkter og tre parintervjuer i en niendeklasse. Analysen identifiserer 4 hovedtema som knytter tenkende klasserom opp mot elevenes motivasjon og engasjement. Disse er læring som en sosial aktivitet, variasjon i undervisningen, et utholdenhetsfremmende arbeidsmiljø og bruken av passe utfordrende oppgaver. Læring som en sosial aktivitet kan igjen deles inn i undertemaene opplevelse av deltakelse og eierskap, og økt forståelse gjennom faglig støtte. Variasjon i undervisningen innebærer både variasjon i arbeidsmetoder og variasjon i gruppesammensetningen. Elevenes besvarelser i intervjuene og observasjoner fra timene belyser hvordan disse faktorene kan være med på å styrke elevenes motivasjon og engasjement i faget. | |
