Lavtpresterende elevers motivasjon i et tenkende klasserom: Fra frustrasjon til motivasjon.

Abstract

Flere rapporter viser at en stor andel av norske elever presterer lavt i matematikk. Årsakene er ulike, men en mulig faktor kan være lav motivasjon. Med bakgrunn i dette kan en som lærer stille seg spørsmålet om det er undervisningsmetoden som bør endres. Å arbeide med problemløsningsoppgaver gir elever mulighet til å starte fra eget utgangspunkt. En undervisningsmetode som gir mulighet for arbeid med slike oppgaver, er tenkende klasserom. Denne masterstudien undersøker elever ved 9.trinn som praktiserer undervisningsmetoden. Det er blitt studert hvordan elevenes motivasjon kan karakteriseres, samt deres opplevelse av autonomi. Følgende problemstillinger er blitt besvart:

«Hva karakteriserer motivasjonen til lavtpresterende elever i matematikk i innføring av et tenkende klasserom?» og «Hvordan opplever elevene følelsen av autonomi når tenkende klasserom blir prøvd ut?».

Grunnleggende teori i studien omhandler motivasjon, autonomi, problemløsning og tenkende klasserom. For å besvare problemstillingene ble det brukt to ulike analytiske rammeverk, hvor det ene belyser motivasjon og det andre autonomi. Disse ble tatt i bruk for å nyansert kunne tilnærme seg elevenes motivasjon og autonomi i innføringen av et tenkende klasserom. Datamaterialet i forskningsprosjektet ble samlet inn gjennom video- og lydopptak. Videre ble det analysert tre undervisningsøkter, etterfulgt av intervju av fire lavtpresterende elever. Studien er en kvalitativ case-studie, og er basert på kun en matematikklærer og dens klasse. Det vil derfor være nødvendig å ta i betraktning tilsvarende forskning før en trekker konklusjoner angående problemstillingene.

Resultatene som fremkommer av studien fremmer potensialet i undervisningsmetoden tenkende klasserom, ved å karakterisere motivasjon samt opplevelse av autonomi. Forskningen peker mot at flere sider ved tenkende klasserom kan fremheve ulike aspekt av motivasjon, i tillegg til å utvikle autonomi hos elevene. Under samarbeid i mindre grupper ved problemløsningsprosesser, viser funnene at elevene blir engasjerte og komfortable med å dele egne ideer. Ved bruk av vertikale ikke-permanente tavler ble det observert og gitt uttrykk for at disse gjorde igangsettingen av oppgavene enklere. Tavlene bidro i tillegg til å normalisere det å gjøre feil, noe som kan bidra til at elever som presterer lavt i faget tør å utforske og ta større risiko i læringen.

Several reports show a great number of Norwegian students perform poorly in mathematics. The cause can be of multiple reasons, but one possible reason can be low motivation. As a teacher this arouse the question of whether the teaching method should be changed. By working with problem solving tasks, students get the opportunity to start from their own base. One teaching method working with these types of tasks, can be through a “thinking classroom”. This master study examines students in 9th grade in the practice of this teaching method. The student’s motivation and experience of autonomy is what have been examined in this study. Following issues have been answered.

“What characterizes motivation to low-performing students in mathematics when introducing a “thinking classroom”?” and “How does the students experience the sense of autonomy when a thinking classroom is applied?”

Fundamental theory in this study concerns motivation, autonomy, problem solving and thinking classroom. Two different analytical frameworks have been used to answer the issues, where one focus on motivation and the other on autonomy. The frameworks were used as a detailed approach to the student’s motivation and autonomy in the practice of a thinking classroom. The data material in this research project were collected through video- and audio-recording. Further three teaching sessions was analyzed, followed by interview of four low-performing students. This study is a qualitative case-study, based on one mathematics-teacher and its class. Therefor it is necessary to consider equivalent research before drawing conclusions regarding the issues.

The result from this study will contribute to put to light the opportunities in a thinking classroom to characterize the motivation to the students, and their experience of autonomy. The findings suggest that through the practice of a thinking classroom the students show different characteristics of motivation, and traits of autonomy. By making the students cooperate in smaller group during the problem solving process, the findings shows that the students got more engaged and confident in sharing their ideas. The students got to use vertical not permanent blackboard and expressed that this made it easier to start the task. Additionally, the blackboards contributed to render harmlessness regarding mistakes, which can result to low-performed students daring to explore more.