Når mellomtrinnselever møter en tekst med motstand. En kvalitativ studie av elevsamtaler om Johan Harstads novelle En nesten pinlig affære.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever på mellomtrinnet samtaler om en skjønnlitterær tekst med motstand i norskfaget. Studien er basert på en kvalitativ metode, hvor jeg gjennom analyser av tre elevstyrte gruppesamtaler i en 7. klasse, studerer elevenes felles tolkningsprosess for å konstituere mening i novellen En nesten pinlig affære av Johan Harstad. Problemstillingen for oppgaven er: Hva skjer når elever i en 7. klasse samtaler om en tekst med motstand?

Formålet med studien er tredelt: 1) å undersøke om tekster som rommer estetisk motstand og som kan betegnes som krevende, kan bidra til å skape faglige samtaler i litteraturundervisningen, 2) å undersøke hvordan elevene i fellesskap konstruerer mening i den litterære teksten, og 3) å undersøke hvordan elevene tar i bruk sin performative literacy i møte med en utfordrende tekst.

Studien baserer seg på et sosiokulturelt læringssyn med Lev Vygotskijs (2001) tanker om at læring skjer i samspill og deltakelse med andre, der språket er essensielt. Sentrale teoretiske premiss for oppgaven er Sheridan Blaus (2003) beskrivelser av performative literacy, Mikhail Bakhtin (1984, 1998) sine begrep dialog og alteritet, Gert Biestas (2009, 2015) forklaring på hvordan vi kan reagere på erfaringer med motstand, samt Neil Mercers (2013; 2000) beskrivelse av disputtpreget, kumulativ og eksplorerende samtaletyper, og hans konsept om interthinking. I tillegg støtter jeg meg på resepsjonsteori, med Wolfgang Iser (1978, 1981) sine tanker om hva som skjer i interaksjonen mellom tekst og leser. Hans begreper om ubestemthet og tomme rom i tekster er særlig aktuelt i denne studien.

Analysene viser at de fleste elevene opplever flere deler i teksten som utfordrende, men evner å stå i det som er forvirrende og frustrerende for å finne mening i teksten. Elevene bruker hverandre som stillas i den litterære samtalen, og de fleste elevene viser tegn på performative literacy når de konstruerer mening i fellesskap. Samtidig viser analysene at noen elever skiller seg ut når det gjelder å engasjere seg faglig i den litterære samtalen, og i hvilken grad deres performative literacy fremtrer i samtalene. Til tross for dette, tyder analysene på at elevene engasjerer seg i møtet med den krevende teksten, som gir et godt utgangspunkt for utvikling av performative literacy.

This master's thesis examines how intermediate grade students engage in discussions about a literary text with resistance in the subject of Norwegian. The study is based on a qualitative methodology, where I analyze three student-led group discussions in a 7th-grade class to study the students' shared process of interpretation in order to construct meaning in the short story En nesten pinlig affære by Johan Harstad. The research question for the thesis is: What happens when students in a 7th-grade class discuss a text with resistance?

The purpose of the study is threefold: 1) to investigate whether texts that contain aesthetic resistance and can be considered challenging, can contribute to meaningful discussions in literature instruction, 2) to examine how students collectively construct meaning in the literary text, and 3) to investigate how students utilize their performative literacy when confronted with a challenging text.

The study is based on a sociocultural perspective of learning, drawing on Lev Vygotsky's (2001) idea that learning occurs through interaction and participation with others, where language is essential. The key theoretical premises for the thesis include Sheridan Blau's (2003) descriptions of performative literacy, Mikhail Bakhtin's (1984, 1998) concept of dialogue and alterity, Gert Biesta's (2009, 2015) explanation of how we respond to experiences of resistance, as well as Neil Mercer's (2013, 2000) description of disputational, cumulative and exploratory talk and his concept of interthinking. Additionally, reception theory is utilized, with Wolfgang Iser's (1978, 1981) ideas about the interaction between text and reader. His concepts of indeterminacy and empty spaces in texts are particularly relevant to this study.

The analyses demonstrate that students find several parts of the text challenging but are able to persist through what is confusing and frustrating in order to find meaning in the text. The students use each other as scaffolds in the literary conversation, and most students display signs of performative literacy when collectively constructing meaning. However, the analyses also indicate that some students stand out in terms of their academic engagement in the literary discussion and the extent to which their performative literacy manifests in the conversations. Despite this, the analyses suggest that students engage with the encounter with the challenging text, providing a good foundation for developing performative literacy skills.