Bygdebyen Ålgård – fra jærmål til bymål? En sosiolingvistisk undersøkelse av talemålet på Ålgård

Abstract

Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk undersøkelse av talemålet på Ålgård. Formålet med oppgaven har vært å finne ut hvordan det står til med talemålet til de unge, og hvilke faktorer som kunne ha betydning for at språksituasjonen er slik den er. Materialet for undersøkelsen er videointervju fra 1999 av eldre informanter. Disse informantene fungerer som referansemateriale i avhandlingen min. Det nye materialet er samlet inn av meg der jeg gjennomfører en bildetest og samtaleintervju med fire ungdommer, to gutter og to jenter. Et mål har vært å lage en skisse av den tradisjonelle dialekten for så å sammenligne denne med funnene fra undersøkelsen av talemålet til ungdommene. Et annet mål med intervjuene har vært å forstå hvilke faktorer som kunne ha betydning for språksituasjonen ved at jeg blant annet undersøkte sammenhengen mellom graden av lokal identitet og lokal tilhørighet på den ene siden, og språklig atferd på den andre siden. Resultatet viser at de fire ungdommene på Ålgård har et talemål som er forholdsvis tradisjonelt. Talemålet holder fast ved de jærske formene og knytter seg derfor til talemålene på Sør-Jæren. Det er likevel slik at det skjer en nivellering der noen av de markerte trekkene slipes ned eller blir borte. Eksempler på språktrekk som er borte er affrikat og palatalisering av velare plosiver. Undersøkelsen indikerer også at jentene har flest nye språktrekk og at guttene har en mer tradisjonell språkdrakt. Faktorer som kan virke språkbevarende er den sterke identiteten ungdommene har til Ålgård og den «hjemmekjære» personlighetstypen homo domesticus. Informantene er stolte av hjemstedet og dialekten sin og bruker mye av tida si på Ålgård. Spesielt guttene viser naboopposisjon mot nabobyen Sandnes og viser med språket sitt at de har en større tilhørighet til Sør-Jæren. I tillegg ser det ut til at ungdommene har forholdsvis tette nettverk ved at de oppholder seg mye hjemme med familien eller med venner fra Ålgård, en faktor som også fungerer språkbevarende.

This master`s thesis is a sociolinguistic study of speech in Ålgård. The purpose of the thesis has been to investigate the speech of young people, and which factors could be important for the language situation. The material for the study is video interviews from 1999 and original field work. These informants from 1999 serve as a reference material in my thesis. The new material was collected by me, where I conducted a picture test and a conversation interview with four teenagers, two boys and two girls. One goal was to create a sketch of the traditional dialect and then compare it with the findings from the study of the speech of the young people. Another goal of the interviews was to understand which factors could be important for the language situation, by examining the relationship between the degree of the local identity and the local belonging on the one hand, and linguistic behaviour on the other hand. The results show that the four teenagers in Ålgård speak in a relatively traditional way. Their speech adheres to the forms of Jæren and is specifically inked to the dialects in South Jæren. However, there is a levelling where some of the marked variants are reduced or disappear. Examples of linguistic variants that are absent are affricates and palatalization of velar plosives. The study also indicates that girls have more innovative linguistic features, while boys have a more traditional language style. Factors that may be language-preserving are a strong sense of identity that young people have to Ålgård and the «home-loving» personality type homo domesticus. The informants are proud of their hometown and dialect and spend a lot of time in Ålgård. The boys in particular show neighbour opposition to the neighbouring city of Sandnes and show with their language that they have a greater attachment to South Jæren. In addition, it appears that young people have relatively close networks as they spend a lot of time at home with family or with friends from Ålgård, a factor that also works to preserve the language.