| dc.description.abstract | Elever med sosial angst som forblir ubehandlet, vil oppleve å falle utenfor det sosiale og ikke nå opp til de faglige forventningene på skolen. Dette kan igjen føre til at elevene etter hvert dropper ut av skolen, og på sikt kan dette koste samfunnet ganske mye penger. Sosial angst i et langtidsperspektiv gir større sannsynlighet for depresjon og blant annet rusproblemer. Det er derfor svært viktig å ta tak i utfordringene så fort de viser seg. Hovedfokuset i denne oppgaven er på hvordan lærere arbeider for å oppdage og tilrettelegge for elever som opplever sosial angst på barneskolen. Formålet med studien er å få mer innsikt i og større forståelse av lærernes erfaringer.
Studien benytter kvalitativ forskningsmetode med et semistrukturert intervju av fem lærere. Funnene i denne studien kan ikke generaliseres, men de danner et grunnlag for drøfting. Lærerne gir oss et innblikk i hvordan de arbeider for å ivareta disse elevene. Mye av det lærerne trekker fram stemmer overens med det forskningslitteraturen sier.
Resultatene viser at informantene mener det er ca 1-2 elever i hver klasse som opplever sosial angst. Informantene selv mener at det trengs en kompetanseheving blant lærerne, samt at det tildeles flere ressurser til å hjelpe lærerne med å ivareta elevmangfoldet. Det har blitt større fokus på sosial angst etter pandemien, men det er fortsatt ikke nok. Lærerne forteller at man må være bevisst på symptomene for å klare å oppdage sosial angst, og at det må tas tak i så fort som mulig før det setter seg for dypt. På systemnivå trekker lærerne fram at det er viktig med et godt samarbeid med både foresatte, eleven, helsesykepleier, kollegaer, PPT og BUP. De understreker at samarbeidet er best når partene ser saken på samme måte, og har den samme forståelsen. Likevel uttrykker lærerne stor fortvilelse over spesielt samarbeidet med BUP, og at det er for lang ventetid hos både BUP og PPT. På individnivå har lærerne en rekke tiltak som blant annet å lage egne avtaler med elevene, sette i gang med psykologisk førstehjelp, gi eleven pauser eller la de jobbe i mindre grupper. I bunn og grunn er trekker de fram at trygghet, relasjoner og rammer er viktig for eleven, samtidig som eleven forsiktig må pushes for å kunne utvikle seg. | |
