| dc.description.abstract | Skolen er en møteplass for alle barn og unge, og får dermed en sentral rolle og et stort potensial til å forebygge lesevansker. Fundamentet for skriftspråklige ferdigheter blir lagt i 1. klasse, og det blir dermed vesentlig å starte det forebyggende arbeidet allerede her. Dette blir også avgjørende for å lykkes med det utdanningspolitiske prinsippet om tidlig innsats. Formålet med avhandlingen er å undersøke hva som kjennetegner lærernes forebyggingspraksis når det gjelder lesevansker på 1. trinn, og hvordan dette kan bidra til realiseringen av skolens prinsipp om tidlig innsats. For å besvare studiens problemstilling har jeg intervjuet tre kontaktlærere på 1. trinn. På denne måten fikk jeg inngående kjennskap til hvordan tre ulike profesjonsutøvere gjennom deres kunnskaper, tanker og erfaringer driver det forebyggende arbeid med lesevansker i 1. klasse.
Resultatene fra studieundersøkelsen viser at informantene innehar god kjennskap til viktige delelementer innenfor leseopplæringen på 1. trinn, som kan forebygge lesevansker på et overordnet nivå. Det kan se ut til å være et hovedfokus på avkoding, men lærerne viser også betydningen av leseforståelse, språkforståelse, samt motiverte og engasjerte elever. I kartleggingsprosessen gir informantene uttrykk for å kartlegge kontinuerlig gjennom hele 1. klasse, noe som gjør at de erkjenner at det er mulig å oppdage elever som kan stå i fare for å bli hengende etter i lesing senere i opplæringsløpet. I kartleggingsprosessen er det imidlertid ingen av informantene som nevner betydningen av innblikk i elevenes vokabular, noe som vi skal se er en tidlig risikofaktor for senere språkforståelsesvansker. Dette manglende fokuset på muntlig språkforståelse kan se ut til å ha sammenheng med kartleggingsprøven fra UDIR (2022), som ikke har ordforråd som et eget testområde. På denne måten kan det gis uttrykk for at denne kartleggingsprøven preger det lærerne ser etter i kartleggingspraksisen.
Man kan ved hjelp av datainnsamlingen forstå at innholdet i tiltakene bygger på det samme som i den ordinære leseopplæringen, foruten at det blir et økt fokus på leseforståelse og språkforståelse, samt mestring. Lærerne ser ut til å vektlegge teoretiske og forskningsbaserte prinsipper når de setter inn de ulike tiltakene, og alle informantene viser dessuten gjennom utsagnene at de realiserer den lovpålagte plikten med å sette inn intensive tiltak til de elevene som står i fare for å utvikle lesevansker. Når lærerne i tillegg forteller at de overvåker virkningen av de ulike tiltakene som blir benyttet, erkjenner de at de er bevisste på at elever responderer ulikt på tiltakene. Samtidig viser de med dette at de er opptatt av at tiltakene skal være funksjonelle.
Datamaterialet gir også overordnet uttrykk for at det er mulig å realisere det forebyggende arbeidet av lesevansker på ulike måter. Lærerne ser også ut til, ved hjelp av tidlig kartlegging og tiltak, å være opptatt av å realisere prinsippet om tidlig innsats. | |
