dc.contributor.advisor | William Gilje Gjedrem | |
dc.contributor.author | Austad, Harald. | |
dc.contributor.author | Solås, Kristian Stølen. | |
dc.date.accessioned | 2023-09-09T15:51:45Z | |
dc.date.available | 2023-09-09T15:51:45Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier | no.uis:inspera:152008218:22388774 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3088423 | |
dc.description.abstract | Den norske oppdrettsnæringen, som er landets nest største eksportsektor, står overfor betydelige
miljøutfordringer som hemmer kan veksten. Helsen og velferden til fisk i næringen blir ikke
tilstrekkelig ivaretatt, noe som resulterer i høy dødelighet og utilstrekkelige tiltak. I tillegg
mangler offentlige myndigheter tilstrekkelig informasjon fra selskapene. Bærekraftsrapportering
er avgjørende for å fremme gjennomsiktighet og inkorporering av bærekraft i forretningspraksis.
Imidlertid har kvaliteten på bærekraftsrapporter, inkludert de fra oppdrettsselskaper, blitt kritisert
for å være lav. Vår studie undersøker bærekraftsrapportene til 11 store oppdrettsselskaper og
vurderer deres vektlegging av ulike temaer og motiver for rapportering. Vi finner at selskapene
bruker rapportene til å presentere et positivt bilde, med større fokus på gunstige temaer, mål og
tiltak. Børsnoterte selskaper har lengre rapporter og dekker flere temaer. Imidlertid viser
sammenligningen med kommende bransjestandarder betydelige hull i den rapporterte
informasjonen. Med kommende krav om obligatorisk rapportering, inkludert bekreftelse, kan
mangelfull og ikke-nøytral rapportering redusere selskapenes attraktivitet. Ved å inkludere
agentteori og legitimitetsteori antyder det ulike motiver som driver rapporteringspraksis. Det er
avgjørende å forbedre kvaliteten og nøytraliteten i bærekraftsrapporteringen for å oppnå dens
intensjon i oppdrettsnæringen.
For å svare på dette har vi utviklet følgende problemstilling: Hva inneholder
bærekraftsrapportene til norske oppdrettsselskaper, og hvilke motiver ser ut til å ligge bak? | |
dc.description.abstract | The Norwegian aquaculture industry has grown to become the second largest export sector in
Norway. However, it is facing significant environmental challenges that hinder its growth. The
health and welfare of fish in the industry are inadequately addressed, leading to high mortality
rates and insufficient measures. Additionally, public authorities lack sufficient information from
companies. Sustainability reporting is crucial for promoting transparency and incorporating
sustainability into business practices.
However, the quality of sustainability reports, including those of aquaculture companies, has
been criticized for being low. Our study examines the sustainability reports of 11 major
aquaculture companies, considering their emphasis on different topics and motives for reporting.
We find that companies use reports to present a positive image, focusing more on favorable
topics, goals, and actions. Listed companies have longer reports and cover more topics.
However, compared to future industry standards, significant gaps exist in reported information.
With upcoming mandatory reporting requirements, including attestation, incomplete and nonneutral reporting may diminish companies' attractiveness. Incorporating agency theory and
legitimacy theory suggests different motivations driving reporting practices. Improving the
quality and neutrality of sustainability reporting is crucial for achieving its intended purposes in
the aquaculture industry.
In order to answer this, we have developed the following problem statement: What do the
sustainability reports of Norwegian aquaculture companies contain, and what motivations seem
to be behind them? | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | uis | |
dc.title | Innholdsanalyse av bærekraftsrapporter | |
dc.type | Master thesis | |