| dc.description.abstract | Studiens hensikt er å utforske hvordan historiebevissthet blir tolket og operasjonalisert av samfunnsfagslærere i ungdomsskolen, sett i lys av læreplanen og historiedidaktisk teori.
Studien benytter en kvalitativ tilnærming og anvender semistrukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Denne metoden gir mulighet for å utforske perspektivene, begrunnelsene og erfaringene til to samfunnsfagslærere i ungdomsskolen rundt begrepet historiebevissthet. Gjennom deres uttalelser i intervjuene får vi innsikt i lærernes tolkninger og praktiske tilnærming til historiebevissthet i undervisningen.
Studien viser at samfunnsfagslærere i ungdomsskolen har ulike tolkninger og tilnærminger når det gjelder historiebevissthet i undervisningen. Det fremkommer begrenset informasjon om hvordan de operasjonaliserer historiebevissthet i undervisningen, som kan indikere et behov for økt kompetanse blant lærere i hvordan historiebevissthet kan operasjonaliseres. Videre forskning og observasjon av undervisningspraksis er nødvendig for å få en dypere forståelse av lærernes tilnærming og metoder for å fremme elevenes historiebevissthet og forståelse.
Informantenes utsagn i studien antyder at overgangen fra LK06 til LK20 er en tidkrevende prosess, da de har etablert trygge undervisningsmetoder basert på den gamle læreplanen. De møter utfordringer med å raskt tilpasse seg de nye kravene og innholdet i LK20, og reflekterer over behovet for justering av undervisningspraksis for å imøtekomme endringene. Det tar tid å utforske og tilpasse seg nye tilnærminger i undervisningen i tråd med den nye læreplanen. | |
