The transition into Norwegian sports High Schools: Measures to optimise student athlete management and development

Abstract

Background: The thesis addresses student athletes attending the optional program subject Elite Sport in Norwegian high schools. The context for the thesis is related to the increasing literature showing the challenges associated with student athletes combining sports and education. Aims: The overall aim of the thesis was to empirically increase our understanding of student athletes attending Norwegian sports high schools and identify possible measures that can be implemented to optimise the combination of sports and education in student athletes. Three separate studies had specific aims subordinated to the overall aim. The knowledge derived from the thesis can hopefully inform future measures to facilitate good experiences in school, sports and life for student athletes and ensure optimal student athlete management and development. Methodology: The thesis had a quantitative approach, and the three substudies investigated three different samples in Norwegian sports high schools. Study Ⅰ and Ⅱ had a cross-sectional design, whereas Study Ⅲ was a randomised controlled trial. The statistical methods applied were primarily structural equation modelling (SEM) in Mplus and general linear model (GLM) in SPSS. This included confirmatory analysis (CFA), exploratory factor analysis (EFA), analysis of variance (ANOVA), multivariate analyses of variance (MANOVA) and chisquare (χ2) test. The data from the three sub-studies are the basis of four separate papers presented in this thesis. In addition to the four papers, the thesis consists of a synopsis that further elaborates the thesis’s position in the research field and the underlying theoretical stance. The synopsis further describes the alignment and consistency between the theoretical stance and the thesis’s approach, design, methods, instruments, and statistical analyses. A discussion of the implications of the study’s main findings, limitations and opportunities for further research is also included in the synopsis. Results: In Paper Ⅰ, the main aim was to translate a questionnaire measuring training distress in athletes and examine its factorial validity. The results showed that the questionnaire could be considered an accepted psychometric tool with some modifications. In Paper Ⅱ, the main aim was to describe training volume and training distress in student athletes studying Elite Sport. The results showed differences in training volume for sports, but not for gender, school year and program. Girls experienced more physical and psychological training distress than boys. Results showed differences in perceived physical and psychological training distress between school years with different training volumes. Paper Ⅲ examined perceived relationships and communication (relational coordination) within and between student athletes, club coaches, school coaches, schoolteachers, parents, and health personnel. The results showed that student athletes, club coaches, and school coaches perceived moderate to weak relational coordination with parents, schoolteachers, and health personnel. Student athletes’ relational coordination score with parents was the only strong score observed. Furthermore, the results reveal notable differences in student athletes’ relational coordination with the roles according to their characteristics. Paper Ⅳ investigated the effect of communication and coordination combined with a progressive and individualised sport-specific training program to reduce all-complaint injuries in student athletes transitioning to a high school sports academy. The results indicated a significant between-group difference in injuries, where the control group had 1.8 times higher injury risk than the experimental group following enrolment. Conclusion: The knowledge generated via this thesis can be used to inform future measures that aim to enhance the combination of sports and education in student athletes for optimal development. In summary, this thesis highlights a holistic view of student athletes and suggests that those involved with the student athletes should consider the whole picture, including physiological, psychological, biomechanical, and other life factors, for optimal student athlete management and development. Regular monitoring over time using an electronic diary available for all the roles involved with the student athlete can have educational purposes and help school coaches and club coaches to track student athletes’ training load, training distress stress and injury status. High-quality relationships and communication between all of the involved roles are vital components for optimal development of student athletes. A particular focus should be on critical transitional phases, such as transitioning from middle to high school. Close follow-up during such periods can contribute to a safer transition to the increased demands student athletes face after enrolment to an elite sports high school.

NORSK SAMMENDRAG; Bakgrunn: Avhandlingen omhandler idrettselever som er tilknyttet det valgfrie programfaget Toppidrett i norske videregående skoler. Bakgrunnen for avhandlingen er relatert til den økte mengden litteratur som peker på utfordringene som er forbundet med idrettselever som kombinerer idrett og skole. Formål: Avhandlingens overordnede formål var å empirisk øke kunnskapen om idrettselever i norske idrettsskoler og identifisere mulige tiltak som kan iverksettes for å optimalisere kombinasjonen av idrett og skole for idrettselever. Tre separate delstudier hadde spesifikke formål underordnet avhandlingens overordnede formål. Kunnskapen hentet fra avhandlingen kan forhåpentligvis informere om tiltak som kan legge til rette for gode opplevelser i skolen, idretten og i hverdagslivet ellers for idrettselever, samt sikre best mulig ledelse og utvikling av idrettselever. Metode: Avhandlingen hadde en kvantitativ tilnærming, og de tre delstudiene undersøkte tre ulike utvalg i norske videregående idrettsskoler. Studie Ⅰ og Ⅱ hadde et tverrsnittsdesign, mens Studie Ⅲ var en randomisert kontrollert studie. De statistiske metodene som ble brukt for å nå forskningsmålene var primært strukturell ligningsmodellering (structural equation modeling, SEM) i Mplus og generaliserte lineære modeller (general linear model, GLM) i SPSS. Dette inkludertebekreftende faktoranalyse (cofirmatory factor analysis, CFA), eksplorerende faktoranalyse (exploratory factor analysis, EFA), variansanalyse (analysis of variance, ANOVA), multivariate variansanalyser (multivariate analysis of variance, MANOVA) og kjikvadrattest. Dataene fra de tre delstudiene er grunnlaget for fire separate vitenskapelige artikler presentert i denne avhandlingen. I tillegg til de fire artiklene består avhandlingen av en synopsis som ytterligere utdyper avhandlingens posisjon i forskningsfeltet og det underliggende teoretiske standpunktet. Synopsisen beskriver videre sammenhengen og konsistensen mellom det teoretiske standpunktet og oppgavens tilnærming, metoder, design, instrumenter og statistiske analyser. Implikasjonene av studiens hovedfunn, begrensninger og muligheter for videre forskning diskuteres også i synopsisen. Resultater: I Paper Ⅰ var hovedformålet å oversette et spørreskjema som måler treningsrelatert stress hos idrettselever og undersøke spørreskjemaets faktorielle gyldighet. Resultatene viste at spørreskjemaet kunne betraktes som et akseptert psykometrisk verktøy med noen modifikasjoner. I Paper Ⅱ var hovedformålet å beskrive treningsvolum og treningsrelatert stress hos idrettselever tilknyttet programfaget Toppidrett. Resultatene viste forskjeller i treningsvolum for type idrett, men ikke for kjønn, skoleår og programfag. Jenter opplevde mer fysisk og psykisk treningsrelatert stress enn gutter. Resultatene viste også forskjeller i opplevd fysisk og psykisk treningsbelastning mellom skoleår med ulikt treningsvolum. Paper Ⅲ undersøkte opplevd relasjon og kommunikasjon (relasjonell koordinering) innen og mellom idrettselever, klubbtrenere, skoletrenere, skolelærere, foreldre og helsepersonell. Resultatene viste at idrettselever, klubbtrenere og skoletrenere opplevde moderat til svak relasjonell koordinering med foreldre, skolelærere og helsepersonell. Idrettselevers relasjonelle koordinasjon med foreldre var den eneste sterke skåren som ble observert. Videre viste resultatene forskjeller i idrettselevers relasjonelle koordinering med de ulike rollene i henhold til deres karakteristika. Paper Ⅳ undersøkte effekten av kommunikasjon og koordinering kombinert med et progressivt og individualisert idrettsspesifikt treningsprogram for å redusere skader hos idrettselever som starter på programfaget Toppidrett i videregående skole. Resultatene indikerte en signifikant forskjell mellom gruppene i forekomsten av skader, der kontrollgruppen hadde 1,8 ganger høyere skaderisiko enn forsøksgruppen etter oppstart på idrettsskolen. Konklusjon: Kunnskapen fra denne avhandlingen kan gi informasjon om tiltak som kan bidra til å optimalisere kombinasjonen av idrett og skole hos idrettselever for best mulig utvikling. Oppsummert fremhever avhandlingen et helhetlig syn på idrettselever og foreslår at involverte personer bør betrakte helheten, inkludert fysiologiske, psykologiske, biomekaniske og andre livsfaktorer for best mulig ledelse og utvikling av idrettselever. Regelmessig monitorering over tid ved hjelp av en elektronisk dagbok som er tilgjengelig for alle personene som er involvert med idrettseleven kan ha pedagogiske formål og hjelpe skoletrenere og klubbtrenere med å ha en oversikt over idrettselevens treningsbelastning, treningsrelatert stress og skadestatus. Relasjoner og kommunikasjon av høy kvalitet mellom alle involverte personer er viktig for en best mulig utvikling av idrettselever. Et spesielt fokus bør være på kritiske overgangsfaser, som for eksempel overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Tett oppfølging i slike perioder kan bidra til en tryggere overgang til de økte kravene idrettselever møter etter oppstart på en idrettsskole.