"En dag kommer ingenting av det här som jag berettär om att spela någon roll längre, inte ens för mig" - En narratologisk analyse av Kärlekens Antarktis (2018) av Sara Stridsberg
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3135738Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Student papers (HF-IKS) [848]
Sammendrag
I denne oppgaven gjennomfører jeg en narratologisk analyse av Kärlekens Antarktis (2018) av Sara Stridsberg. Romanens skildrer en død forteller som hele tiden vender tilbake til sitt eget drap, og som prøver å skape en helhet ut ifra alle fragmentene som finnes rundt henne.
Jeg har vært opptatt av å undersøke hvordan den døde fortellerens stemme kommer til uttrykk, samt hvordan den døde forteller gjentatte ganger om sitt eget drap, og derfor lyder problemstillingen som følger: Hvordan fremstilles drapet og den døde fortelleren i Stridsbergs roman Kärlekens Antarktis (2018)? For å svare på problemstillingen har jeg nærlest romanen, og gått ut ifra ulike narratologiske aspekter i analysen. De narratologiske aspektene jeg har tatt for meg er, forteller, fokalisering, tid, varighet, rekkefølge og frekvens. Selv om romanen regnes som litterær fiksjon, har den trekk som kan knytte den til krimlitteraturen, og dette har jeg ansett som relevant for denne oppgaven, analysert gjennomgående. Ettersom romanens tema kan knyttes til etiske dilemmaer, har dette blant annet, også blitt drøftet i masteroppgavens av avsluttende del.
Mine funn viser at den døde fortellerens livshistorie til slutt blir komplett gjennom en gjentagende retrospektiv fortellermåte. Ved å fortelle omgjør hun den parterte, verdiløse kroppen om til noe verdifullt. Romanens utforming kan sees i sammenheng av denne fortellermåten. Den døde fortelleren kan sees på plastisk og hele tiden befinner seg i et mellomstadium, noe som gjør henne vanskelig å plassere. Hennes unike fortellerposisjon skaper undring rundt livet, slik vi vanligvis ser det. Det kan stilles spørsmål, hvorvidt denne stemmen er troverdig, men den skaper hvert fall nesten et utenkelig tankeeksperiment som vi bare finner i litteraturen.
Til slutt kan det nevnes at er en roman som stiller spørsmål ved vår fascinasjon om drap, og da spesielt på unge kvinner. Romanen skiller seg her ut ved å rette oppmerksomheten mot de undertrykte og bortgjemte i samfunnet, og gir dem en stemme.