| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke fremstillingen av arbeid og arbeidere i tegneseriebøkene Lønnsslaver (2016) av Daria Bogdanska, og Jobb (2020) av Anders N. Kvammen. Oppgaven tar for seg hvordan arbeiderklasselitteraturen er representert i de to tegneseriene i tillegg til hvordan tegneseriemediet gjør seg gjeldende i lesningen av bøkene.
Begge bøkene skriver seg inn i tendenser i samtidslitteraturen, men det er bare Bogdanskas Lønnsslaver som egentlig faller innenfor kriteriene for arbeiderlitteratur. Kvammens Jobb skildrer ulike former for jobb, men handler i hovedsak om hvordan en ung mann opplever overgangen fra barn til ung voksen. I Lønnsslaver finner vi en protagonist som blir en del av en lite verdsatt gruppe i det skandinaviske samfunnet, nemlig en underbetalt arbeidsinnvandrer. Bogdanskas protagonist tar opp kampen mot urettferdighetene i samfunnet hun er blitt en del av og ender opp som en av arbeiderlitteraturens idealtyper på veien. Protagonisten i Jobb opplever også mestring, men på en mer individuell basis.
Oppgaven diskuterer noen teoretiske tilnærminger til tegneserier og hvordan man kan forstå disse. Tegneserier viser seg som en mangfoldig sjanger som inneholder en rekke interessante virkemidler for å påvirke leseren. Oppgaven tar og for seg ulike perspektiver på samtiden og knytter opp litteraturteori og tegneserieteori med perspektiver på samtiden tegneseriene er skapt i. | |
