Leserens emosjonelle respons i "Kunsten å stamme uten at noen merker det" (2022) - En retorisk og affektteoretisk lesning av Lars Petter Sveens selvbiografi.

Abstract

I denne oppgaven gjør jeg en affektteoretisk og retorisk analyse av selvbiografien Kunsten å stamme uten at noen merker det av Lars Petter Sveen. Oppgaven undersøker de følelsesmessige grepene forfatteren tar for å påvirke leserens emosjonelle reaksjoner. Affektteori er et relativt nytt forskningsfelt innenfor litteraturen, og i denne oppgaven tar jeg for meg Suzanne Keen sitt affektteoretiske rammeverk hvor hun begrenser det affektive til den emosjonelle reaksjonen, empati. Keen gjør rede for hvordan ulike narrative og empatiske teknikker kan benyttes for å vekke empati hos den som leser, og det er nettopp dette denne oppgaven også undersøker. Den retoriske teorien blir brukt for å supplere affektteorien, og det legges derfor et særlig fokus på den retoriske appellformen patos. Det teoretiske rammeverket som presentert ovenfor blir videre anvendt for å belyse hvordan det litterære verket får frem det empatiske i leseren. Her blir analysen delt inn i ulike seksjoner hvor jeg tar for meg de aspektene jeg anser som å ha størst affektive påvirkningskraft på leseren. Funnene av analysen viser at bruken av ulike empatiske teknikker og retoriske virkemidler i Kunsten å stamme uten at noen merker det i flere tilfeller virker sammen når det kommer til å påvirke leseren til å reflektere og handle på en bestemt måte. Ulike narrative teknikker og retoriske grep har en funksjon på å fremkalle bestemte følelsesmessige reaksjoner, da de i all hovedsak bidrar til å forsterke inntrykket. De ulike grepene gir dybde i forståelsen, større muligheter for gjenkjennelse og de bidrar til å øke historiens alvor. Dette gjør at den empatiske evnen hos leseren blir berørt og beveget i positiv retning. Karakteridentifikasjon, gjenkjennelige opplevelser og følelsen av fellesskap er blant annet noe av det som anses som å ha en verdi av affektiv funksjon. Selv om de to teoriene på mange måter utfyller hverandre i flere tilfeller, viser det seg likevel at det finnes et skille mellom dem. Avslutningsvis, i en egen drøftingsdel, kaster jeg dermed et kritisk blikk over hvorvidt teoriene egnet seg i analysen og hvordan de både utfylte og var kritiske til hverandres perspektiv.

In this thesis, I do an affect-theoretical and rhetorical analysis of the autobiography Kunsten å stamme uten at noen merker det by Lars Petter Sveen. The assignment examines the emotional steps the author takes to influence the reader’s emotional reactions. Affect theory is a relatively new field of research within literature, and in this thesis, I consider Suzanne Keen’s affect theory framework, where she limits the affective to the emotional reaction, empathy. Keen explains how various narrative and empathetic techniques can be used to arouse empathy in the reader, and this is precisely what this thesis also examines. The rhetorical theory is used to supplement the affect theory, and a particular focus is therefore places on the rhetorical form of appeal pathos. The theoretical framework presented above is further used to illuminate how the literary work brings out the empathetic in the reader. Here, the analysis is divided into different sections where I deal with the aspects that I consider to have the greatest affective influence on the reader. The findings of the analysis show that the use of various empathic techniques and rhetorical devices in Kunsten å stamme uten at noen merker det works together in several cases when it comes to influencing the reader to reflect and act in a certain way. Various narrative techniques and rhetorical moves have the function of evoking certain emotional reactions, as they essentially help to reinforce the impression. The different moves provide depth in understanding, greater opportunities for recognition and they help to increase the seriousness of the story. This means that the reader’s empathetic ability is touched and moves in a positive direction. Character identification, recognizable experiences and the feeling of community are, among other things, some of that is considers to have a value of affective function. Although the two theories complement each other in many ways in several cases, it still turns out that there is a difference between them. In conclusion, in a separate discussion section, I thus take a critical look at whether the theories were suitable in the analysis and how they both complemented and were critical of each other’s perspective.