| dc.description.abstract | Den skjønnlitterære analysen tar utgangspunkt i framstillingen av sorg og glede, og hvordan ordene blir brukt i forhold til hverandre, og hvordan litteraturen kombinerer dem. Problemstillingen er: «En litterær analyse med vekt på sorg og glede i skjønnlitteratur med biografiske spor». Romanen Mødre og døtre (Aakre, 2019) og diktboken Jeg vil våkne til verden (Brændjord, 2020) er begge tekster som omhandler en mors selvmord. Begge forfatterne har i intervjuer fortalt at de har mistet sine biologiske mødre ved selvmord, noe som markerer at tekstene har spor av selvbiografi. Tematikken er ikke hendelsene, selv-mordene, men hvordan det eksistensielle temaet sorg og glede blir framstilt. Narrative (intern litterære) og referensielle (eksterne) trekk blir undersøkt i forhold til sjanger. Denne problematikken blir undersøkt i lys av teori om selvbiografiske litteratur. For å undersøke hvilke mønstre sorg og glede danner i litteraturen har jeg brukt teori hentet fra Anatomy of Criticism som er skrevet av Northrop Frye i 1957 (1973). Frye peker på dianoia og mythos som to ulike dimensjoner i litteraturen. Noe som er spesielt interessant i forhold til hvordan det påvirkes av sjangeren.
Romanen og diktboken bruker flere like bilder, dianoia, i framstilling av sorg og glede. I Mødre og døtre kan en i stor grad forstå bildene ut ifra konteksten, og de viser ofte til den eksterne virkelighet. I Jeg vil våkne til verden er det en større tetthet av bilder, som kan føre til at leseren blir i litteraturen og danner seg egne fiktive verdener. Enkelte av diktene krever leseerfaring og refleksjon, noe som kan føre til at diktet mister leserens oppmerksomhet. Bøkene berører hverandre i litterære i framstilling av sorg og glede og bruk av arketypiske litterære bilder som blant annet aske, lys, mørke, vann, vind og sand. Dette viser at sjangrene bruker de samme bildene i beskrivelsen av en mors død, sorg og glede. Selv om diktboken er bygd opp av dikt som danner dianoia, kommer handlingsforløpet fram om en leser diktene kronologisk. Handlingsforløpet i begge bøkene er preget av myten komedie og starter med glede, men går raskt videre til kaos og sorg. I begge bøkene er framstillingene lenge på bunnen av U-formen, der de bearbeider sorgen og danner seg bilder av mødrene. Lagene av stemmer i Aakres roman fører til at framstillingen er tragisk, ironisk og komisk, men boken ender med glede, noe fortelleren kjemper imot. Brændjords diktbok ender heller ikke lykkelig, men jeget ser glede. Det lyriske jeget i Jeg vil våkne til verdens forsoner seg med morens død, noe også datteren i Mødre og døtre gjør. Ved forsoningen av å bære sorgen over en mors død, blir begge som barn, mer åpne og mottagelige i å se glede. | |