| dc.description.abstract | Hovedformålet med denne studien har vært å få innsikt i og kunnskap om hvordan norsklærere på videregående skole forstår arbeid med muntlige ferdigheter. Muntlige ferdigheter er sentrale for elevenes læring (Skaftun, 2020), og tidligere forskning viser at lærere mener muntlige ferdigheter er viktig (Aasen et al., 2012, s. 243- 244). Samtidig viser flere studier at kvaliteten på både samtalene i klasserommet og læreres oppfølging av elevens muntlige ferdigheter, er mer varierende (Børresen et al., 2012; Skaftun et al., 2021; Svenkerud, 2013). Det er likevel lite forskning på læreres arbeid med muntlige ferdigheter, og enda færre studier som tematiserer lærernes egne stemmer om arbeid med muntlige ferdigheter på videregående skole. Denne studiens formål er derfor å bidra med kunnskap om norsklæreres forståelse av arbeid med muntlige ferdigheter. Jeg gjør det gjennom å undersøke læreres forståelse av muntlighet som en grunnleggende ferdighet, hvordan de forstår opplæring i muntlige ferdigheter og hvilke utfordringer de opplever i arbeid med muntlige ferdigheter. Jeg har brukt kvalitativt forskningsintervju som metode og har intervjuet totalt fire norsklærere. Transkripsjonene fra intervjuet utgjør dataene for denne studien og er utgangspunktet for analysene.
Et av studiens hovedfunn er at lærerne knyttet muntlige ferdigheter til samspill, men at de likevel vektlegger det produktive aspektet å tale. De er i mindre grad bevisste lytting som en del av de muntlige ferdighetene. Et annet funn er at lærerne i denne studien viste eksempler på eksplisitt opplæring i muntlige ferdigheter, men det varierte likevel hvor systematisk opplæringen var. I tillegg var det knyttet noe uklarhet til hva opplæring i muntlige ferdigheter innebar. Jeg fant også at lærerne opplevde særlig tre utfordringer knyttet til arbeid med muntlige ferdigheter. For det første opplevde de det som utfordrende å vurdere elevenes muntlige ferdigheter. De opplevde det også som utfordrende å støtte elever med begrensede muntlige ferdigheter. Endelig løftet de frem en utfordring knyttet til at noen elever har et begrenset norsk fagspråk. Resultatene er drøftet i lys av tidligere forskning og sosiokulturell teori, som for eksempel dialogisk undervisning og eksplisitt opplæring.
Denne studien viser at selv om lærerne i større grad enn i tidligere forskning arbeidet med muntlige ferdigheter, er det fortsatt behov for at lærerne får kjennskap til verktøy for å støtte alle elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, inkludert norsk akademisk språk. | |
