Politisk minne og forsoning: En komparativ studie av Norge og Australias inkludering av urbefolkningen minner i det politiske minnet

Abstract

Mange nasjoner står overfor utfordringene med å reparere fortidens urettferdigheter mot sine urbefolkninger. Denne oppgaven undersøker hvordan Norge og Australia inkluderes urbefolkningens minner i det offisielle politiske minnet og hvordan dette påvirker deres forsoningsprosesser. Ulike nasjoner har benyttet forskjellige strategier for å inkludere disse minnene. I denne oppgaven brukes det en komparativ casestudie supplert med narrativ analyse for å utforske disse forskjellene. Analysene støttes av relevant teori innenfor minnestudier, noe som gir en teoretisk ramme for å forstå hver nasjons unike tilnærming

En hypotese for oppgaven er at Norge og Australia har hatt veldig forskjellige tilnærminger til hvordan de inkluderer urbefolkningens minner i det politiske minnet. Analysefunnene bekrefter i stor grad denne hypotesen. Australia har inkludert urbefolkningens minner som et resultat av intense offentlige og politiske debatter, mens Norge har fulgt en mer nøytralisert og forsiktig strategi. Disse tilnærmingene reflekterer ikke bare landenes unike historiske kontekster, men også forskjeller i hvordan minner blir inkludert, ekskludert, dekket av stillhet og legitimert gjennom nasjonale narrativ.

Til tross for at begge land anerkjenner behovet for nasjonal forsoning, indikerer analysen at begge har lang vei igjen for å nå et fullt forsonet samfunn. Fremgangen i denne prosessen vil avhenge av hvordan de forsetter å håndtere fortiden og inkludere urbefolkningens minner i det offisielle politiske minnet. Studien avslører på denne måten den komplekse dynamikken i minnebehandling og dens betydning for effektive forsoningsprosesser.

Many nations face the challenges of repairing past injustices against their indigenous populations. This thesis investigates how Norway and Australia include indigenous memories in their official political memory and how this affects their reconciliation processes. Different nations have employed various strategies to include these memories. In this thesis, a comparative case study supplemented with narrative analysis is used to explore these differences. The analyses are supported by relevant theory within memory studies, providing a theoretical framework to understand each nation´s unique approach.

A hypothesis for the thesis is that Norway and Australia have had very different approaches to how they include indigenous memories in the political memory. The finding largely confirms this hypothesis. Australia has included indigenous memories as a result of intense public and political debates, while Norway has followed a more neutralized and cautious strategy. These approaches reflect not only the unique historical contexts of the countries but also differences in how memories are includes, excludes, silences, and legitimized through national narratives.

Although both countries recognize the need for national reconciliation, the analysis indicates that both have a long way to go to achieve a fully reconciled society. Progress in this process will depend on how they continue to handle the past and include indigenous memories in the official political memory. The study thus reveals the complex dynamics of memory management and its significance for effective reconciliations processes.