Historiebevissthet og historiebruk i klasserommet: En kvalitativ studie av elevers uttrykk av historiebevissthet gjennom arbeid med historiebruk

Abstract

Ved innføringen av den nye læreplanen i 2020, fikk historiebevissthet og historiebruk et sterkt fotfeste i historiefaget. Formålet med denne masteroppgaven er å få innsikt i om et undervisningsopplegg som fokuserer på arbeid med historiebruk, har en påvirkning på hvordan et bestemt elevutvalg uttrykker sin historiebevissthet. Elevutvalget består av en klasse på 2. videregående og en klasse på 3. videregående. Undervisningsopplegget er utformet på bakgrunn av teori og forskning knyttet til arbeid med elevers historiebevissthet.

For å besvare oppgavens problemstilling danner Bøe og Knutsens teorier om arbeid med historiebruk for utvikling av historiebevissthet det teoretiske bakteppet i prosjektet, i tillegg til Aronsson, Karlsson, og Knutsens kjennetegn for uttrykk av historiebevissthet.

Forskningsprosjektet baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode. Undervisningsopplegget foregikk over 180 minutter, hvor elevene produserte svar på flere oppgaver hvor de fikk muligheten til å gi uttrykk for sin historiebevissthet. Det empiriske datamaterialet er dermed todelt med elevenes oppgavesvar samt individuelle intervjuer med 12 elever, hvorav seks elever fra hver klasse ble intervjuet. Hovedmaterialet i forskningsprosjektet har sørget for at prosjektet har fått et godt grunnlag til å undersøke elevenes uttrykk for historiebevissthet gjennom undervisningsopplegget.

Funnene viser at elevene, gjennom undervisningsopplegget med fokus på historiebruk, uttrykker varierende former for historiebevissthet. Gjennom slikt arbeid får elevene muligheten til å utforske, styrke, og ikke minst uttrykke sin historiebevissthet. Dette skjer gjennom utforsking av hvilke sammenhenger historie blir brukt i, samt hvordan historiebruken endrer form basert på situasjonen. Elevene får på denne måten undersøke det materiale som danner deres syn på sammenhengen mellom tidsdimensjonene, i tillegg til muligheten til å uttrykke hvilket syn de selv har på denne sammenhengen. Forskjellene i elevenes uttrykk blir tydelig både i deres oppgavesvar og under intervjuene, og understreker hvordan historiebevissthet er individuelt, og hvordan uttrykkene vil fremstå på ulike måter.

With the introduction of the new curriculum in 2020, historical consciousness and the uses of history gained a strong foothold in the history subject. The purpose of this master’s thesis is to gain insight in if a lesson plan focused on the uses of history, has an influence on how a particular selection of students expresses their historical consciousness. The student selection consists of two classes in upper secondary school, 12th grade and 13th grade. The lesson plan is based on theory and research tied to the work related to students’ historical consciousness.

To answer the thesis statement, Bøe and Knutsens theories on the work with the uses of history for the development of historical consciousness will serve as a framework, in addition to Aronsson, Karlsson, and Knutsens characteristics for expressions of historical consciousness.

The lesson lasted for 180 minutes, where the students produced answers to several tasks with the opportunity to express their historical consciousness. The empirical data material is therefore twofold with the student’s assignment answers and individual interviews with 12 students, six from each class. The material in this research project has ensured a solid foundation to examine the students’ expressions of historical consciousness through the lesson.

The findings show that the students expressed various forms of historical consciousness. Through working with the uses of history, the students get the opportunity to explore, strengthen and express their historical consciousness. This happens through exploring in which contexts history is being used, and how the use of history is altered based on the situation. In this manner they explore the material which forms their historical consciousness. The difference in the students’ expressions is made clear in their answers and during the interviews. This underlines the individuality of historical consciousness, and how it will appear in different ways.