Rikssamlingens utvikling i det kulturelle minnet: En komparativ historiebruksanalyse av jubileer for slaget i Hafrsfjord fra 1872 til 2022

Abstract

Interessen for minnestudier har økt betydelig de siste tiårene, også innenfor historiografien. Harald Hårfagres samlingsverk ved slaget i Hafrsfjord og dets konsekvenser har blitt ulikt forstått og fortolket. Slaget har vært sentralt i Norges kulturelle minne, noe som har vært synlig ved 1000-årsjubileet i 1872, 1100-årsjubileet i 1972 og 1150-årsjubileet i 2022. Disse jubileene reflekterer i stor grad nasjonens selvforståelse. Oppgaven utforsker hva disse jubileene kan fortelle oss om historiens utvikling i det kulturelle minnet.

Gjennom en kvalitativ, komparativ historiebruksanalyse, legger oppgaven vekt på hvordan det kulturelle minnet rundt slaget og rikssamlingen formes, videreutvikles og rekonstrueres gjennom jubileene for å passe inn i og påvirke samtiden, og gi retning til framtiden. Å undersøke hvordan nordmenn til ulike tider har minnet denne historien, bidrar til dypere innsikt i utviklingen av nordmenns forståelse av seg selv, sin identitet og sin nasjons historie.

Oppgaven argumenterer for at jubileene gradvis går fra en monologisk til en dialogisk tilnærming og minnekonstruksjon. Gjennom 1000-årsjubileet ble det presentert en hovedfortelling med Harald Hårfagre som heroisk landsfaderskikkelse, som fremmet samlings- og enhetstanken, samt monarkiet. Gjennom 1100-årsjubileet ble det kulturelle minnet utvidet og nyansert, og vikingenes hverdag og den internasjonale dimensjonen ble framtredende. Gjennom inkluderingen av flere perspektiver, hadde 1150-årsjubileet en overveiende dialogisk tilnærming, og det kulturelle minnet for rikssamlingen ble rekonstruert til nå å forstås som en kollektiv prestasjon, inkludert vikingkvinnene og anerkjennelse for den tapende siden, samt med et internasjonalt fokus. Jubileet adresserte også dagsaktuell tematikk, som rasisme og multikulturalisme.

Oppgaven antyder at historiens betydning for Norges kulturelle minne gradvis har avtatt over tid, til gode for andre opphavsmyter, som slaget på Stiklestad, eller nyere norsk historie, som 1814 og 1905. Oppgaven påpeker gjennom dette det kulturelle minnets funksjon og påvirkningskraft på samfunnet og samfunnets selvforståelse.

The interest in memory studies has significantly increased in recent decades, including within historiography. Harald Fairhair's consolidation at the Battle of Hafrsfjord and its consequences have been differently understood and interpreted. The battle has been central to Norway's cultural memory, as evidenced by the 1000-year jubilee in 1872, the 1100-year jubilee in 1972, and the 1150-year jubilee in 2022. These jubilees largely reflect the nation's self-understanding. The paper explores what these jubilees can tell us about the development of history in cultural memory.

Through a qualitative, comparative analysis, the paper emphasizes how the cultural memory surrounding the battle and the unification of Norway is shaped and reconstructed through the jubilees to fit into and influence the present and future. Examining how Norwegians at different times have remembered this history contributes to a deeper understanding of the development of Norwegians' self-perception, identity, and their nation's history.

The paper argues that the jubilees gradually shift from a monological to a dialogical approach. Through the 1000-year jubilee, a main narrative was presented with Harald Fairhair as a founding father figure, promoting the ideas of unity and monarchy. Through the 1100-year jubilee, the cultural memory was expanded and nuanced, with the everyday lives of the Vikings and the international dimension becoming prominent. Through the inclusion of multiple perspectives, the 1150-year jubilee had a predominantly dialogical approach, and the cultural memory of the unification of Norway was reconstructed to be understood as a collective achievement, including women.

The paper suggests that the significance of the Battle of Hafrsfjord gradually has diminished over time in Norway’s cultural memory, in favor of other origin myths, such as the Battle of Stiklestad, or more recent Norwegian history. Through this, the paper highlights the function of cultural memory and its influence on society and societal self-understanding.