Exploring the Relationship Between Readiness and Autoregulation in Barbell Back Squats Performed with Velocity Loss-Thresholds: An In-Season Intervention Study with Elite Junior Ice Hockey Players

Abstract

Hensikt: Undersøke graden av autoregulering som oppstår, og til hvilken grad readiness kan predikere volum i hastighetsstyrt knebøy, samt hvilke readinessmål fungerer best ved hastighetsfall-terskler. Metode: Subjektiv readiness, svikthopp, knebøyhopp, reaktiv styrke indeks, isometrisk knebøy, gjennomsnittlige propulsive hastighet og flere knebøyserier ble innsamlet fra unge eliteutøvere i ishockey under en 15-ukers periode. Perioden inkluderte forskjellige styrketreningsøkter som benyttet to forskjellige hastighetstaps-terskler. Data fra 38 spillere ble analysert gjennom beskrivende statistikk, «dataflagging» der prestasjon avvikte ≥ 1 og ≥ 1.65 typiske feil fra individets flytende gjennomsnitt, korrelasjonsmatriser og multiple regresjons analyse. Resultater: Baseline en-repetisjon maksimum i knebøy var 128.7kg ± 20.7kg. Typiske feilen ved readiness var mellom 3.1% (knebøyhopp) til 19% (subjektiv readiness), mens volum under hastighetstap-tersklene varierte mellom 10.4% og 14.9%, hvor 20% hastighetstap hadde lavere variasjoner. Variasjoner i subjektiv readiness, svikthopp og gjennomsnittlig propulsive hastighet viste signifikante korrelasjoner med volum (r = .251/.228/.203, p < .01, n = 158) under 30% hastighetstap tersklene. Bare gjennomsnittlig fremdrivende hastighet viste signifikant korrelasjon med volum (r = .157, p <.05, n = 213) under 20% hastighetstap tersklene. Konklusjon: Autoregulering oppstår oftere i samme retning som endringer i readiness når hastighetstaps-terskelen på 30% benyttes, men tilfeldig når 20% hatighetstap terskel benyttes. Det beste batteriet for readiness i hastighetsstyrt knebøy inkluderer et subjektivt mål, et objektivt mål av løftehastighet og ved anledning noen svikthopp.

Objective: Examine the degree of autoregulation occurring, and to what extend readiness predicts repetition-volume in Velocity-based squats and what measures do so the best, during velocity loss-thresholds. Methods: Subjective readiness, counter-movement jump, Squat Jump, Reactive strength index, isometric mid-thigh pull, mean propulsive velocity and multiple barbell back squats were collected from young elite ice hockey players during a 15-week period including strength-sessions with two different velocity loss thresholds. Data from 38 players were analyzed using descriptive statistics, “flagging” when deviating ≥ 1 and ≥ 1.65 typical error from players’ individual moving-means, correlations, and multiple regression analyses. Results: Baseline one-repetition maximum in the barbell back squat was 128.7kg ± 20.7kg. Typical errors for readiness ranged from 3.1% (Squat Jump) to 19% (subjective readiness), while repetition-volume during velocity loss were between 10.4% and 14.9%, favoring the lower velocity loss-threshold. Variations in subjective readiness, Counter movement jump and Mean Propulsive Velocity showed a significant small correlation with repetition-volume (r = .251/.228/.203, p < .01, n = 158) in 30% velocity loss threshold sessions. Only Mean Propulsive velocity had significant correlation with repetition-volume during 20% Velocity loss thresholds (r = .157, p <.05, n = 213). Conclusion: Autoregulation happens more often in the same direction as changes in readiness when utilizing 30% Velocity loss-threshold, but randomly during 20% Velocity loss-thresholds. The best readiness battery for velocity-based barbell back squat includes a subjective measure, an objective measure of lifting speed, and if possible, some counter movement jumps.