Ansvarlig bruk av Metahistorie

Abstract

Som svar på International Network for Theory of History’s oppfordring om innsendelse av artikler om ansvarlig historieskriving, tar denne oppgaven for seg en analyse av tre prisbelønte miljøhistorier for å adressere ett av de sentrale spørsmålene som ble stilt: “Er det viktigste ansvaret til profesjonelle historikere et deontologisk ansvar relater til akademiske prosedyrer og kildekritikk, eller kan spesielle situasjoner overstyre disse og skape andre prioriteringer og typer Ansvar?” Hovedmålet er å analysere dagens beste praksis innen hsitorieskriving og identifisere potensiale for videreutvikling. For å oppnå dette, benytter analysen Hayden Whites tropology for å systematisk kategorisere de narrative strukturene til hver bok som vurderes. I tillegg trekker studien på to artikler om handlekraft for å analysere hvordan dette har blitt fremstilt i bøkene. Oppgaven bruker også innsikter fra Jörn Rüsen og Kalle Pihlainen for å utforske dimensjonene av engasjert historieskriving. Ved å undersøke de narrative valgene og representasjonsstrategiene som historikere bruker, søker studien å belyse den litterære effekten av inkluderingen av visse hendelser og fremstillingen av visse historiske aktører. Funnene understreker fordelene ved å omfavne avslutningseffekten of den strategiske broken av epilogen i historiske fortellinger. Til slutt bidrar denne oppgaven til den bredere diskursen om ansvarlig historieskriving ved å tilby innsikt for historikere som ønsker å fremme etiske og politisk engasjerte historiske praksiser.

In response to the International Network for Theory of History’s call for papers on responsible history writing, this thesis analyzes three award-winning environmental histories to address one of the key questions posed: “Is the prime responsibility of professional historians a deontological one relating to academic procedures and source criticism, or can particular situations trump these and create other priorities and types of responsibility?” The primary objective is to analyze the current best practices in history writing and identify potential avenues for advancement. To achieve this, the analysis employs Hayden White’s tropology to systemically catalogue the narrative structures of each book under consideration. Additionally, the study draws upon two papers to analyze how human agency has been represented within these narratives. Finally, the thesis takes insights from Jörn Rüsen and Kalle Pihlainen to explore the dimensions of engaged historical writing. By examining the narrative choices and representational strategies employed by historians, the thesis seeks to highlight the literary effect of the inclusion of specific events and the portrayal of specific historical agents. The findings emphasize the benefits of embracing the closure effect and the strategic use of the epilogue in historical narratives. Ultimately, this thesis contributes to the broader discourse on responsible history writing by offering insights for historians committed to advancing ethical and politically engaged historiographical practices.