«Jeg har jo kunnskap …»: En kvalitativ studie om hva pedagogiske ledere mener om sin deltakelse i spesialpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen.

Abstract

Sammendrag

Formålet med dette masterprosjektet var å undersøke hvilken rolle pedagogiske ledere hadde i det spesialpedagogiske utviklingsarbeidet rettet mot bygging av inkluderende fellesskap i barnehagen. Studien konsentrerte seg om tematikken rundt organisering av indirekte og direkte tverrfaglig samarbeid mellom ulike aktører fra det spesialpedagogiske feltet og pedagogiske ledere, samt hvorvidt samarbeidet hevet pedagogens kompetanse til å mestre mangfoldige læringsmiljø. Forskningsspørsmålet var derfor følgende:

Hva mener pedagogiske ledere om sin deltakelse i spesialpedagogisk utviklingsarbeid?

Det ble gjort en kvalitativ studie med hermeneutisk tilnærming. Innsamlingen av data ble gjennomført i form av semistrukturerte forskningsintervjuer av fem pedagogiske ledere. Resultatene ble presentert og drøftet i lys av inkluderingsteori med søkelys på deltakelse, samarbeid, anerkjennelse og kompetanseutvikling.

Funnene indikerte ekskludering av pedagogiske ledere fra det tverrfaglig samarbeidet på systemnivå. Aktører fra det spesialpedagogiske feltet hadde ekspertstatus, avgjorde hvordan ressurser skulle tildeles og premissene for samarbeid. På den måten utviklet det seg to parallelle praksisfellesskaper. Det ene var det spesialpedagogiske fellesskapet med PP-rådgivere, spesialpedagoger og medarbeidere som utførte spesialpedagogisk arbeid. De samarbeidet med hverandre gjennom hyppige møter, observasjoner og veiledninger. Det andre var det allmenpedagogiske fellesskapet ledet av pedagogiske ledere, som uttrykte at de var usikre på sin egen rolle, hadde begrenset kompetanse til å jobbe med et mangfold av barn, og som engasjerte seg lite i å implementere spesialpedagogiske metoder på avdelingen.

Studien framhevet imidlertid en pedagogisk leder som hadde erfaring fra jobb i å utføre spesialpedagogisk hjelp. Av den grunn utviklet pedagogen kompetansen til å lede og organisere et mangfoldig læringsmiljø til fordel for alle barnehagebarn.

I kapittelet med avsluttende refleksjoner ble det presentert mulige løsninger for å reorganisere det spesialpedagogiske utviklingsarbeidet og bygge et inkluderende praksisfellesskap der man kan implementere spesialpedagogiske metoder i det allmenpedagogiske tilbudet.

Summary The aim of this master thesis has been to study the role of preschool teachers in the position of pedagogical leaders in the implementation of inclusive education in a preschool institution. This research has concentrated on organization of indirect and direct interdisciplinary collaboration between special education professions and pedagogical leaders as well as how this collaboration has affected pedagogical leaders’ strategies in managing a diverse learning environment. The research question was therefore formulated as:

What do pedagogical leaders think about their participation in the implementation of inclusive education in a preschool institution?

The research project entailed a qualitative study with the hermeneutic approach. The data collection was based on semi-structured interviews with five pedagogical leaders. The results were presented and discussed in the light of theory of inclusive education with focus on the participation, collaboration, recognition and achievement.

The results of this study indicated organizational exclusion of the pedagogical leaders from the implementation of inclusive education. Professions connected to special education had expert status, decided how the resources were assigned and defined the terms of collaboration. For this reason, there were two parallel communities of practice. The first one was the special education community that included educational-psychological counselors, special education teachers and social workers. They collaborated through frequent meetings, observations of practices and guidance. The other one was the general education community that was led by pedagogical leaders, who reported to be unsure of their role, had limited competence to work with diversity of children and did not engage themselves much in implementation of inclusive education.

This research also highlighted a case of one pedagogical leader, who had experience from the special educational field. The teacher developed the competence to lead and organize a diverse learning environment in favor of all the preschool children.

In conclusion chapter there are presented possible solutions for reorganization of the special educational support in a preschool institution to create more inclusive communities of practice where it is attainable to effectively implement special educational methods in the general education setting.