| dc.description.abstract | For å oppnå god leseforståelse på andrespråket, kreves det at ordavkodingsferdigheten er automatisert. Tidligere forskning har pekt på at det finnes sammenheng mellom avkodingsferdigheter og læringsutbytte på andrespråket. Studier som omhandler leseutvikling på andrespråket, handler imidlertid oftest om leseferdighetene til barn, i tillegg til at studiene oftest omhandler leseforståelse. Men hvordan er avkodingsferdighetene til voksne deltakere som får opplæring i andrespråket som voksne? Det virker til å finnes lite publisert forskning om voksnes avkodingsferdigheter på andrespråket. Formålet med dette mastergradsprosjektet var dermed først og fremst å identifisere publiserte forskningsartikler om avkodingsferdigheter til voksne andrespråksinnlærere, for i neste rekke å kunne besvare følgende to forskningsspørsmål: «Hvordan er L2-avkodingsferdigheter til deltakere som får opplæring i L2-avkoding i voksen alder, sammenlignet med avkodingsferdigheter til enspråklige jevnaldrende?» og «Basert på identifiserte empiriske studier, hvilke faktorer ser ut til å påvirke utviklingen av L2-avkodingsferdigheter hos deltakere som først får opplæring i L2-avkoding i voksen alder?». For å finne publisert forskning som kunne brukes som empirisk datamateriale for oppgaven, valgte jeg systematisk litteraturgjennomgang som metode. Hovedfunnene i studien var at det tilsynelatende finnes svært få publiserte forskningsartikler som omhandler voksnes avkodingsferdigheter på andrespråket, i tillegg til at avkodingsmålene i de inkluderte studiene var sprikende. Basert på det empiriske datamaterialet kunne man imidlertid slå fast at voksnes L2-avkodingsferdigheter jevnt over var betydelig lavere enn enspråklige jevnaldrenes. Derimot var det vanskelig å forklare variasjon i avkodingsferdigheter med andre faktorer enn individuelle faktorer (som alder, tidligere skolebakgrunn, akademiske ferdigheter, eksponeringstid, motivasjon og anlegg for språklæring). | |
