Kulturskolelæreren - rustet til å oppfylle visjonen om en kulturskole for alle? En studie av kulturskolelæreres erfaringer med, og refleksjoner rundt, egen kompetanse i å skape inkluderende praksiser.

Abstract

Denne kvalitative forskningsstudien har utforsket hva kulturskolelærere forteller om sin egen kompetanse i sammenheng med visjonen «Kulturskole for alle». Forskningsspørsmålet har vært hvordan lærerne i kulturskolen ser på sin kompetanse for å kunne legge til rette for et likeverdig tilbud med muligheter for deltakelse og mestring for alle elever, uansett forutsetninger. Gjennom semistrukturerte intervju er det forsket på hva kulturskolelærerne selv forteller om sin kompetanse, og hvordan deres perspektiver på normalitet og avvik virker inn på vilkår for deltakelse på likeverdige premisser i kulturskolens ordinære læringsfellesskap. Studiens hovedfunn er at kulturskolelærere i hovedsak ikke kjenner seg kompetente til å undervise alle elever på en måte som virkeliggjør likeverdige vilkår for alles deltakelse i undervisningen. Samtidig klargjør studien at dette har sammenheng med lærernes kunstfaglige utdannelse, men kulturskolens historikk med tradisjon for talentutvikling er også en medvirkende faktor. Videre viser studien at det, for å muliggjøre en utvikling av kulturskolelærernes profesjonskompetanse, er behov for endring av lukkede og individualiserte skolekulturer i retning mot lærende praksisfellesskap. Konklusjonen peker på at det finnes en diskrepans mellom politiske føringer og kulturskolelæreres kompetanse. Derfor stilles det spørsmål ved om oppstart av en profesjonsutdanning for kulturskolelærere kan løse det som i sammenheng med politiske føringer og visjonen «Kulturskole for alle» synes å være et kompetanseproblem i norske kulturskoler.