Iddiser fra hermetikkindustrien

Abstract

Denne oppgaven utforsker hvordan de forskjellige aktørene innenfor hermetikkindustrien i Stavanger bruker historie i etikettene. Avgrensningen er satt til sent 1800-tall til rundt 1930-tallet, som regnes som en storhetsperiode innenfor denne industrien.

Oppgavens problemstilling: Hvordan og hvorfor tok produsentene av hermetiske produkter i Stavanger fra sent 1800-tall til 1930-tallet i bruk historie på etikettene?

Måten jeg forsøker å svare på denne problemstillingen er at jeg innhenter empiri fra forskjellige digitale samlinger, for så å kategorisere og analysere dem innenfor kategorien. Det blir utført enkeltanalyser av 3 forskjellige etiketter under hver kategori, samt en oppsummering som i større grad tar for seg det helhetlige bruksområdet bruk av de forskjellige historiene har. Selve analysene blir utført ved å ta i bruk Folkenborg sin metode for identifisering av bruksområde, funksjoner og former. Hans forenkling, basert på Karlssons historiebrukstypologi, har stått sentralt i oppgaven. Bruken av historie blir så sammenlignet opp mot beskrivelser av samfunnets syn på de forskjellige historie.

Kategoriene er delt inn i Vikinger, det tradisjonelle Norske og Antikken og Romerriket.

Det primære funnet gjennom kategorien om vikingrelaterte temaer, men også på kategorien som omhandler etikettene med tradisjonelt norsk innhold på er at historien mest sannsynlig ble brukt til å spille på og fremme den nasjonale identiteten. At de mest sannsynlig ønsket å bruke innholdet i merkelappene til å fremme identitetsskapende funksjoner for markedet i Norge. Det ser ut til at etikettene som ble eksportert hadde som mål å fungere som en reklameplakat for Norge og elementene som ble sett på som tradisjonelt norske. Når det gjelder den siste kategorien om antikken og Romerriket, er det sannsynlig at den ble brukt til å skape en underholdende funksjon, samt for å legitimere produktet ved å vise til kvalitet blant bygninger og infrastruktur.

This thesis explores how the various manufacturers within the canning industry in Stavanger use history in their labels. The delimitation is set to the late 19th century to around the 1930s, which is considered a period of greatness within this industry.

The thesis question for this master thesis is: How and why did the manufacturers of canned products in Stavanger from the late 19th century to the 1930s use history on the labels?

The way I try to answer this problem is that I gather empirical evidence from different digital collections, and then categorize and analyze them within the category. Individual analyzes are carried out of three different labels under each category, as well as a summary which, to a greater extent, deals with the overall scope of use of the different stories. The analysis is done using Folkenborg's method for identifying areas of use, functions, and forms. His simplification, based on Karlsson's history usage typology, has been central to the thesis. The uses of history then gets compared against the contemporary view.

The categories are divided into, Vikings, traditional Norwegian content and the antiquity and Roman empire.

The primary finding through the category on Viking-related themes and on the category that deals with labels with traditional Norwegian content on the is that the story was most likely used to play on and promote the national identity. That they most likely wanted to use the content of the labels to promote identity-creating functions for the market in Norway. It appears that the labels that were exported aimed to function as an advertising poster for Norway and the elements that were seen as traditional Norwegian. When it comes to the last category about antiquity and the Roman Empire, it is likely that it was used to create an entertaining function, as well as to legitimize the product by referring to quality among buildings and infrastructure.