Graviditet hos eliteseriespillere: erfaringer med tilrettelegging og oppfølging

Abstract

Bakgrunn: Forskning viser at graviditet og toppidrett er et lite undersøkt område, og at det er store kunnskapshull hva gjelder råd om trening og graviditet/postpartum. I tillegg viser forskning at det finnes lite kunnskap om tiltak og hvordan toppidrettsklubber legger til rette for at utøvere skal kunne gjennomgå graviditet og fødsel før de returnerer til idretten. Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvilke erfaringer norske kvinnelige toppidrettsutøvere har med klubbenes oppfølging av og tilrettelegging for utøvere som gjennomgår graviditet og fødsel.

Metode: I denne studien har kvalitativ metode blitt benyttet, i form av semistrukturerte intervjuer (n=5). Det ble deretter gjennomført en tematisk analyse av kvalitativ data.

Resultat: Resultatene viser at det er ulike opplevelser i forbindelse med tilrettelegging under og etter graviditet blant eliteseriespillere. De fleste samarbeider med en fysioterapeut eller fysisk trener ansatt av klubben, men opplever at fagpersonell har lave kunnskaper knyttet til graviditet, i tillegg til lite eller ingen tilpasning utover dette. Resultatene belyser også ulike utfordringer der mangel på ressurser i kvinneidretten og mangel på kunnskap blant støtteapparatet trekkes frem. Deltakerne etterspør tydeligere signaler fra de ledende organene i håndballen og fotballen for å gi arbeidet med gravide utøvere et større fokus.

Konklusjon: Eliteseriespillere opplever det som positivt å kombinere idretten med morsrollen. Det legges i dag lite til rette for denne kombinasjonen, og det er lav kunnskap på temaet. Det er viktig å øke kunnskap for å sikre trygg graviditet og retur til idretten for toppidrettsutøvere som har gjennomgått graviditet og fødsel.

Nøkkelord: Graviditet, svangerskap, fødsel, toppidrett, tilrettelegging

Background: Research indicate that pregnancy and elite sports is an underexplored topic in the literature, characterized by significant knowledge gaps concerning guidance on exercise during pregnancy/postpartum. In addition, research shows that there is limited knowledge about measures as well as the strategies and guidelines employed by elite sports clubs to facilitate athletes during pregnancy and childbirth before returning to sports. The objective of this study has been to examine the experiences of Norwegian female elite athletes regarding the clubs’ provision of support in this regard.

Method: This study employed a qualitative approach, using semi-structured interviews (n=5). Subsequently, a thematic analysis of the qualitative data was conducted.

Results: The findings reveal that elite-level players in top leagues have varying experienced concerning facilitation during pregnancy and after birth. Most athletes collaborate with a physiotherapist or physical trainer employed by the club, but report minimal or no moderations beyond this. The results also shed light on various challenges, highlighting limited resources within women’s sports and a lack of knowledge among support personnel. It appears that a more prominent voice from the governing bodies in handball and football is needed to provide direction for the management of pregnant athletes.

Conclusion: Players in “Eliteserien” perceive the combination of sports and motherhood as a positive experience. Currently there is limited facilitation for this combination, and knowledge on the topic is limited. It is crucial to enhance knowledge to ensure a safe pregnancy and return to sports for elite athletes who have undergone pregnancy and childbirth.

Key words: Pregnancy, birth, elite sports, facilitation