Self-Reported Training Distress and Perceived Exertion in Norwegian Upper Secondary Schools: Sport and Physical Education Pupils

Abstract

Bakgrunn: Hensikten med studien var å utforske treningsbelastning og opplevd anstrengelse hos elever på Idrettsfag på videregående skole ved bruk av Athlete Self Report Measures (ASRM). En annen hensikt var å undersøke om ulike ASRM ville gi tilsvarende indikasjoner på treningsbelastning. Metode: Et longitudinelt design ble brukt på videregående-elever på Idrettsfag (N=94). Elevene rapporterte varighet og opplevd anstrengelse (RPE) fra 1-10 for hver gjennomførte treningsøkt gjennom en 12-ukers periode. Under samme periode svarte elevene på MTDS og Oslo Sport Trauma Research Centre (OSTRC-H2) sykdom/skade-spørreskjema én gang ukentlig. Resultat: Resultatene indikerte en statistisk signifikant sammenheng mellom rapporterte scores fra MTDS og RPE (eksempelvis Trimp og Strain) hos Vg3-elever, hvor jentene redegjorde for de statistisk signifikante korrelasjonene. De største forskjellene i treningsbelastning mellom kjønn ble funnet hos Vg3-elever, breddeidrettsutøvere og fotballspillere. Resultatene indikerte også at jenter hadde en større skade- og sykdomsforekomst sammenlignet med gutter. Konklusjon: Ifølge funnene fra denne studien var MTDS mer passende for Vg3-elever til å vurdere ukentlig treningsbelastning sammenlignet med RPE. Videre, selv om de to ASRM som ble brukt i denne studien allerede er validert, anbefaler vi at MTDS brukes som et supplerende instrument istedenfor som hovedinstrument for å vurdere ukentlig treningsbelastning. Med tanke på forskjellene mellom kjønn i de inkluderte kategoriene, ser jenter ut til å være i større fare for å utvikle skader/ sykdommer enn gutter.

Background: The purpose of the present study was to explore the training distress and perceived exertion in Norwegian upper secondary school sport and physical education pupils using Athlete Self Report Measures (ASRM). A secondary purpose was to examine if different ASRM would give similar indications of training distress. Method: A longitudinal design was used following upper secondary school-pupils attending the sport and physical educational program (N=94). The pupils reported duration and Rating of Perceived Exertion (RPE) ranging from 1-10 for each completed training-session for a 12-week period. During the same period, the pupils completed the multi component distress scale (MTDS) and Oslo Sport Trauma Research Centre (OSTRC-H2) injury/illness questionnaire once every week. Results: The results indicated a statistically significant correlation between reported scores from the MTDS and RPE (i.e., Trimp and Strain) at Grade 3 pupils, where the girls account for the statistically significant correlations. The biggest differences in training distress between genders were found at Grade 3-pupils, recreational athletes and football players. Finally, the results indicate that girls had a higher injury and illness rate compared to boys. Conclusion: According to the findings from this study, MTDS was more suitable for Grade 3-pupils for assessing weekly training distress compared to RPE. Furthermore, while the two ASRM used in this study is already validated instruments, we recommend that the MTDS is to be used as a supplement and not a primary instrument for assessing training distress. Regarding the differences between genders in the included categories, girls appeared to be more at risk of sustaining injuries/illnesses than the boys.