De stille elevene i barneskolen: Lærerens tilrettelegging for opplevelse av tilhørighet og mestring

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er å undersøke hvordan lærere i barneskolen legger til rette for opplevelse av mestring og tilhørighet blant de stille elevene. I litteraturen kommer det frem at elever med stille atferd ofte kan bli glemt, nettopp på grunn av deres atferd. Derfor kan det være viktig å belyse hvordan man kan tilrettelegge, og være oppmerksom på disse elevene. Fokuset er nærmere bestemt på lærerens rolle i arbeidet som klasseleder, og formålet er å kunne belyse ulike erfaringer som har fungert, og identifisere metoder som ikke har fungert i møte med denne elevgruppen. Ut fra dette ble det utarbeidet denne problemstillingen: «På hvilke måter kan læreren legge til rette for mestring og tilhørighet blant “de stille elevene” på barneskolen?». Med utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985) og et sosiokulturelt syn på læring (Vygotsky, 1896-1934), består det teoretiske rammeverket av ulik forskning og litteratur på stille atferd, samt teorier på tilhørighet og mestring. Det har blitt gjort seks individuelle intervjuer med kontaktlærere på ulike barneskoler for å kunne identifisere positive og negative erfaringer med elever som viser stille atferd. I forbindelse med intervjuene ble det benyttet en semi-strukturert form for å være fleksibel i intervjusituasjonen, og analysen tar utgangspunkt i en tematisk analysemodell. De ulike funn jeg oppdager i analysen blir drøftet opp mot relevant litteratur og forskning på området. Hovedfunn fra analysen viser at læreren og skolemiljøet har mye å si for de stille elevenes opplevelse av tilhørighet og mestring. Resultatene avdekket at økt kunnskap, positive relasjoner, sosial støtte og opplevelse av mestring var faktorer som kunne bidra til å gjøre hverdagen bedre for elever med denne type atferd. Alle lærerne pekte på trygghet, respekt og støtte i det faglige og emosjonelle på skolen som en del av tilretteleggingen. God kommunikasjon og dialog var også en essensiell del av veiledningen i skolehverdagen, og for å bygge en god relasjon. Flertallet av lærerne mente at deres personlighet kunne bidra til at relasjonsbygging kunne bli utfordrende, og at det kunne være vanskelig å forstå atferden. Til tross for dette, pekte alle på god relasjon som særs viktig for å skape trygghet, og for å hjelpe elever med stille atferd på best mulig måte. Flere funn pekte videre på at lærerens kunnskaper og skolens fokus på denne elevgruppen derfor kan være viktig for å kunne inkludere dem på en god måte, og for å potensielt forhindre skolevegring.

The main aim of this master`s thesis is to investigate how teachers in primary school facilitate the experience of coping and belonging among the quiet pupils. In the literature it emerges that pupils with quiet behavior can often be forgotten, precisely because of their behavior. Therefore, it may be important to shed light on how to facilitate and pay attention to these pupils. More precisely, the focus is on the teacher`s role in the work as class leader, and the purpose is to shed light on various experiences that have worked, and to identify methods that have not worked when dealing with this group of pupils. Based on this, the following research question was drawn up: “In what ways can the teacher facilitate coping and belonging among the "quiet pupils" in primary school?". Based on self-determination theory (Deci & Ryan, 1985) and a socio-cultural view of learning (Vygotsky, 1896-1934), the theoretical framework consists of different research and literature on quiet behavior, as well as theories on belonging and coping. Six individual semi-structured interviews have been carried out with teachers at various primary schools with the aim to be able to identify positive and negative experiences with pupils who show quiet behavior. The analysis is based on a thematic analysis model. The main findings underscore the central role of both teachers and the learning environment in shaping a sense of belonging and coping among the quiet pupils. Key finding highlight is that increased knowledge, positive relationships, social support, and the experience of coping were factors that could contribute to making everyday life better for pupils with this type of behavior. All the teachers pointed to safety, respect, and support in the academic and emotional aspects of the school as part of the arrangement. Good communication and dialogue were also an essential part of guidance in everyday school life, and to build a good relationship. Most of the teachers believed that their personality could contribute to the fact that relationship building could become challenging, and that it could be difficult to understand the behavior. Despite this, everyone pointed to a good relationship as particularly important to create security, and to help pupils with quiet behavior in the best possible way. The findings further pointed to the fact that the teacher's knowledge and the school's focus on this group of pupils can therefore be important to include them in a good way, and to potentially prevent school refusal.